Kom økonomisk ovenpå etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde økonomien.

 

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke på årets sommerferie. Da er veien kort til å bruke over evne og få en skikkelig blåmandag når ferien er over.

Få tilbake nattesøvnen. 

Men det er ikke for sent å snu den dårlige følelsen. Dette er en gyllen mulighet til å få et mer behagelig forhold til økonomien din.

Det handler om å kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger på. Sett av litt tid nå så kan du legge deg på puta i kveld med bedre samvittighet.

 

Få kontroll  

Å ta grep om økonomien kan nok høres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke løsninger som kan hjelpe deg å få kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjør det enklere å ha økonomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For å finne tallene du skal sette inn i budsjettet må du først kartlegge hva du faktisk bruker penger på. Dette gjør du ved å logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvåret. Er du kunde i DNB kan du bruke «min økonomi» som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter å ha funnet ut av hva du bruker penger på bør du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger på å skifte mobilabonnement eller forsikring? Her bør du også ta bevisste valg når det gjelder hvor mye du ønsker å bruke på variable utgifter som mat, klær, fritid etc.

 

Mye å spare på mat

For de fleste av oss ligger det største sparepotensiale på matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker på mat og småkjøp er fordi de i stor grad skjer på impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved å sette opp en matplan kan du spare både penger og miljøet. Bestem dere for hva som skal stå på menyen den kommende uken og handle alt sammen på en gang. Det er lurt å planlegge slik at dere kan bruke rester fra gårsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter å ha fått økonomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for å finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for å fylle på lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og støve.

Sitter du på en gullgruve? 

Gå gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til å betale regningene som plutselig kom litt brått på etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med å benytte høsten til å kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan være å ta en hvit måned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker på dette og sett pengene du sparer inn på en sparekonto. Sett også et mål med pengene slik at du får en gulrot i enden.

 

Høstrengjøring av økonomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for å komme deg gjennom den neste måneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her må du bestemme deg for hvor mye du skal bruke på variable poster som mat, klær, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: Gå gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan være en hvit måned, eller å kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn på sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: Gå gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det være fine summer å tjene på å selge unna.
  • Prioriter regningene: Er økonomien trang bør du prioritere å betale de regningene med høyest rente først, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til å utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel på dette er nedbetalingen på studielånet.
  • Sett deg sparemål: Begynn sparingen nå for å unngå å bruke over evne neste sommer. Så fort du har fått skikk på økonomien bør du begynne å spare. For å gjøre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app «Spare». Her kan du få regnet ut hvor mye du trenger, sette deg sparemål og velge sparemetoden som passer deg. Det kan være fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning. 

Slik får du en vellykket Black Friday


I morgen er det duket for den store tilbudsdagen i norske butikker. Men det er noen feller du bør passe deg for. 

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines, - og i morgen er det Black Friday, som har blitt en stor handledag også i Norge.

Black Friday er ikke lenger kun forbeholdt fredagen, det florerer allerede av tilbud som varer hele uken. Da kan det være fort gjort å gå seg vill og bruke mer enn lommeboka tåler. 

Gave-kupp

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger. 

Black Friday er en fin mulighet til å få gjort noen julegave-kupp før prisene settes opp i desember. Har du ikke skrevet liste over hvem du skal kjøpe til og hva du skal kjøpe anbefaler jeg å gjøre det nå før du drar kortet. 

Sett et pristak

Ønsker du å få mest ut av rabattene denne uken bør du sette av litt tid til planlegging.

Bestem deg for hvor mye penger du skal bruke, og hva du skal kjøpe. Kartlegg tilbudene og se hvor mye du kan spare på de ulike varene du har på listen. Det kan være lurt å skrive ned varenummeret slik at du unngår å ende opp med fjorårets modell i stede for det du egentlig skulle ha. 

Pass på

Det er viktig å huske på at selv om det står at det er rabatt på produktet betyr ikke det at det faktisk er billigere enn ellers. Noen butikker setter faktisk opp prisene før Black Friday, for så å dumpe de ned igjen på selve dagen.

Derfor bør du kartlegge hva prisene vanligvis ligger på før du kjøper. 

Mine råd til en vellykket Black Friday:

  • Sett et maksbeløp for hvor mye du skal bruke på Black Friday.
  • Skriv en liste over hva du skal kjøpe. Denne kan gjerne inneholde årets julegaver eller til kommende bursdager.
  • Sjekk hva produktene vanligvis koster. Så unngår du å bli lurt av butikker som setter opp prisene i forkant av Black Friday. 
  • Sjekk hvor du kan få best deal ved å søke rundt på nettet eller bruke søkemotorer som sammenligner priser.  
  • Det er lett å la seg friste, så behold fornuften og ikke kjøp utover det du har satt på listen.

Dette bør med i statsbudsjettet for at nordmenn skal spare

Tre ting jeg mener bør inn i statsbudsjettet for å få fart på nordmenns sparing.  

 

Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere i følge regjeringen. Men i dag er ikke incentivene til å spare gode nok.  

 

I dag sparer Ola nordmann primært i bolig og bankkonto. 8 av 10 eier en bolig og like mange sparer på bankkonto. Å spre investeringene sine er ikke bare bra for egen lommebok men også for AS Norge.

 

For å få nordmenn til å spare trenger de en gulrot. 

 

BSU

 

BSU er et godt eksempel. Skattefradrag og en «høy» rente frister mange unge til å spare penger til et viktig formål. Maksimalt sparebeløp har blitt doblet i denne regjeringsperioden fra 150 000 kroner til 300 000 kroner. Men, det årlige maksbeløpet ødelegger muligheten for mange til å fylle opp BSU kontoen sin. Med et maksbeløp på 25 000 kroner i året tar det 12 år å fylle opp BSU kontoen. Det er få på 21 år som har en skattbar inntekt. Årlig sparebeløp bør derfor økes.  

 

Skattemotivert pensjonssparing

IPS eller individuell pensjonssparing er også et skattemotivert produkt hvor pengene låses til et godt formål, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lønnsomt å spare i. Du får skattefradrag i dag, men når du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt. Regjeringen gikk til valg på å styrke ordningen og gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon.

 

Aksjesparing

Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda færre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til økt verdiskapning i norsk næringsliv. For å stimulere flere til å spare i aksjemarkedet håper jeg at det kommer noen skattegunstige spareløsninger. Skjermingsfradraget bør økes og en ordning hvor du kan bytte aksjer og aksjefond uten å få skatte- realisasjon bør komme på plass.

 

Gjennomføres dette er det i alle fall lagt til rette for at nordmenn kan spare mer riktig. Mest sannsynlig kommer det skattekutt i årets statsbudsjett også, så de ekstra skattekronene kan være et bra startskudd til langsiktig sparing.

 

Foreldrenes rolle har aldri vært viktigere

De unge blir stadig skikkeligere, mer veltilpasset og rett og slett mer like foreldre sine, viser rapport fra NOVA.

Andelen unge som røyker, drikker og driver kriminalitet har aldri vært lavere, samtidig har båndene mellom unge og foreldre  blitt ytterligere forsterket de senere årene.

Jeg er glad for at dages unge fremstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men nye tider byr også på nye utfordringer. De unge i alderen 18-26 år har en samlet inkassogjeld på hele 1,1 milliarder kroner og stadig flere sliter med å betale regningene sine.

Daglig blir jeg kontaktet av unge som må starte sitt voksne liv som gjeldsslaver. Det å begynne voksentilværelser med betalingsvansker er som å trykke på pauseknappen. Da må man gjerne sette andre drømmer som bolig, studier i utlandet eller barn på vent.

Foreldrenes rolle som forbilder har aldri vært viktigere enn nå. Det er vår oppgave å gi barna våre de verktøyene de trenger for å kunne leve et best mulig liv som voksne.

Barna er speilbilder av oss selv, og våre vaner flyter over i deres hverdag. I dag har de fleste av oss god økonomi, noe som har gjort oss sløvere. De fleste foreldre bruker mye tid på å lære barna hva som må til for å lykkes med idrett, arbeidslivet og studier. Desverre bruker vi for lite tid på å lære barna om privatøkonomi.

Derfor mener jeg at skolen også har et ansvar med å lære barna våre om privatøkonomi. DNB har i samarbeid med Røde Kors utviklet et digitalt undervisningsopplegg for femte og syvende klasse kalt "Lærepenger". Alle barn burde få det samme grunnlaget slik at de kan få muligheten til å oppfylle sine drømmer og leve et verdig liv.

 

 

Dette skal vi bruke skattepengene på

Nå kommer skattepengene og i disse dager fylles nordmenns kontoer med 29 milliarder kroner

I år kan 2,6 millioner nordmenn forvente å få 11 000 kroner i snitt igjen på skatten i følge skatteetaten. Det vil si 28,6 skattekronemilliarder.

Får du tilbake på skatten har du en gyllen mulighet til å friskmelde økonomien din.

Det viktigste er at du øremerker pengene du får inn på konto, slik at de ikke forsvinner inn i hverdagsforbruket ditt.

Hele 26 prosent sier de skal spare skattepengene, 18 prosent sier de skal gå til ferie, mens 10 prosent planlegger å nedbetale på gjeld. Med feriepenger og eventuelle skattepenger er juni en gyllen måned for å komme seg økonomisk ovenpå. Har du dyr gjeld som forbrukslån eller kredittkortgjeld bør det stå øverst på prioriteringslisten din. De ekstra kronene bør også fylle på bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du kontroll på økonomien og ferien allerede er betalt kan både feriepengene og skattepengene kan være billetten du trenger for å realisere det du går og drømmer om.

De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet kan fylle opp BSU-kontoen, er du midt i livet kan det være startskuddet til sparingen til å pusse opp eller kjøpe båten du har siklet på. Hvis du ikke trenger pengene i nærmeste fremtid kan du la de vokse i aksjefond slik at du kan nyte pensjonisttilværelse uten økonomiske bekymringer.

Dette skal vi bruke skattepengene på:

Sparing: 26 prosent

Ferie/reise: 18 prosent

Nedbetale gjeld: 10

Oppussing/interiør/vedlikehold av eiendom: 9 prosent

Fritidsaktiviteter/-utsyr/fornøyelser: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 8 prosent

Bolig/eiendom: 2 prosent

Barn/familie: 1 prosent

Vet ikke: 19 prosent

Får ikke tilbake på skatten: 21 prosent

 

Tall: Undersøkelse gjort av Ipsos MMI for DNB.

Slik bruker du feriepengene smart

Vi har aldri vært så usikre på hva vi skal bruke feriepengene på, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB. Mens rundt 13 prosent av oss har vært usikre de siste årene er det nå hele 22 prosent som er i tenkeboksen.

I år planlegger vi nordmenn å bruke 18.702 kroner i snitt på ferie. Dette er ca. 2700 kroner mindre enn snittet for i fjor.

At vi er usikre på hva si skal bruke feriepengene våre på og at beløpet til ferie skrumpes overrasker meg ikke. Vi er inne i en usikker økonomisk periode som gjør at mange holder mer igjen på pengebruken sin.

Siden DNB begynte å kartlegge nordmenns ferievaner i 2006 har andelen som skal være hjemme i ferien aldri vært så høy som i år. Antall nordmenn som ikke skal noe sted i sommer har nært doblet seg fra fjoråret, fra 13 prosent til 21 prosent.

Mitt råd til deg er: Bruk feriepengene fornuftig!

Feriepengene er en gyllen anledning til å komme seg økonomisk ovenpå. Har du dyr gjeld som forbrukslån eller kredittkortgjeld bør det stå først på prioriteringslisten. Det kan også være en gyllen mulighet til å fylle opp bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du god økonomi og ferien allerede er betalt kan feriepengene være startskuddet for sparing.

Kun en av ti planlegger å putte feriepengene i sparegrisen. Undersøkelsen viser at sparingen avtar med alderen. Blant de unge i aldersgruppen 18-29 år planlegger 16 prosent å spare feriepengene, mens det er 12 prosent i aldersgruppen 30-39 år, 10 prosent i aldersgruppen 40-59 år og to prosent blant de over 60 år.

Feriepengene kan være med på å realisere det du drømmer om. De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet bør fylle opp BSU-kontoen og de midt i livet bør spare til pensjonisttilværelsen.

Ikke la pengene bare bli stående på konto, men invester heller i noe som kan gi deg en avkastning. Penger du ikke trenger i nærmeste fremtid kan du ta litt mer risiko med.

Dette skal vi bruke feriepengene på:

Ferie/reise: 30 prosent

Sparing: 10 prosent

Oppussing/interiør/vedlikehold av eiendom: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 5 prosent

Nedbetale gjeld: 4 prosent

Fritidsaktiviteter/-utstyr/fornøyelser: 2 prosent

Bolig/eiendom: 1 prosent

Barn/familie: 2 prosent

Vet ikke: 22 prosent

Får ikke feriepenger: 33 prosent

Gave-tips til konfirmanten


Konfirmasjonssesongen er i gang og på gavebordet ligger bunker med konvolutter. Her er mine gave-tips! 

En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at årets konfirmantforeldre skal gi 10 400 kroner i gave til poden. Til andre familiemedlemmer vil man gi 2780 kroner, 733 kroner til familievenner, mens til naboer og øvrige vil man bla opp 545 kroner.

Det er ikke noe fasitsvar for hvor mye penger man skal bruke på konfirmanten. Gi hva du selv mener er riktig og hva lommeboken tillater. Det er tanken som teller, ikke gavebeløpet. Det er gjerne talene og atmosfæren vi mimrer om senere.

200-1000 kroner

Man trenger ikke å etterfølge beløpene fra undersøkelsen. De helt nære, som besteforeldre, kan gi rundt 1000 kroner. Tante og onkel kan gi rundt 500-lappen, kusiner og fettere det samme, mens til andre venner kan man gi rundt 200 kroner.

Hvis du ikke skal på konfirmasjonsfesten er det ingen grunn til at du skal gi gave. 

Gave til fremtiden

Penger står øverst på ønskelisten til årets konfirmanter, viser undersøkelsen. Den store haugen med kontanter er nok med på å forsterke pengefokuset blant de unge.

Det kan være lurt å heller gi en gave du vet at konfirmanten kan ha nytte av i fremtiden. Penger på boligsparekonto, spareavtale i fond, kunst eller smykker blir kanskje ikke den mest populære konfirmasjonsgaven, men vil definitivt gi glede senere.

Jeg oppfordrer alle foreldre til å opprette en boligsparekonto og er aksjefond som gjestene kan sette inn penger på. Opprett gjerne andre kontoer i tillegg som for eksempel er øremerket utdannelse eller billappen så kan gjestene selv velge hvilke sparemål de ønsker å bidra til. 

 

Smil Silje 

Ikke gå glipp av disse fradragene

Lørdag er fristen for å levere inn selvangivelsen. Har du husket å trekke fra alle fradragene du har krav på?

Det er to ting du må gjøre med selvangivelsen. Først må du sjekke at alt er riktig. Er det noe feil eller du har glemt å fylle inn noe kan du risikere straffeskatt. Så starter du skattejakten etter fradrag du kan ha krav på. 

Start med å fylle ut fradragsveilederen på skatteetaten.no

Den største fradragsposten er post 3.2. Her kan du spare tusenvis av skattekroner. Er avstanden mellom hjem og jobb mer enn 46,4 kilometer tur-retur kan du få reisefradrag. Reiseveien regnes som antall kilometer den korteste veien uavhengig av hvilken vei du kjører, hvilket transportmiddel du bruker eller om du sitter på med andre. Fyll ut reisefradragskalkulatoren for å se hvor mye du har krav på. Hvis du overnatter et annet sted enn hjemme på grunn av jobb, bør du sjekke om du kan få fradrag for merkostnader til kost og losji og til reise til og fra hjemmet. Dette gjør du ved å fylle ut pendlerveiviseren.

Har du barn som er yngre enn 12 år i inntektsåret og/eller barn som er 12 år eller eldre som har særskilt behov for omsorg og pleie, bør du sjekke om du har fått utnyttet foreldrefradraget fullt ut.  Du har rett på 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Har du to barn er det derfor viktig å sjekke beløpet som står oppført i post 3.2.10.  Står det 40 000 kroner der kan du gå videre. Hvis ikke kan du fylle på med andre utgifter som gjelder pass av barn. Betaler du en barnevakt for å passe barna kan du legge til disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du må kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spør. Da må det lages en enkel kvittering der navnet og adressen på mottakeren fremgår i tillegg til beløpets størrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i året hvitt. Du kan betale mer, men da må beløpet rapporteres på mottakeren: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/Forenklet-oppgjor-for-private-arbeidsgivere/.

Du kan også plusse på utgiftene for kjøring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjøringen gjør at det blir en omvei til jobben. Det er kostnadene for den ekstra kjøringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.

Går barna på en annen aktivitet enn SFO kan de utgiftene også legges til. Dette kan f.eks. være aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen må være etablert som et alternativ til skolefritidsordning på barneskole, både med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregår i helg eller på kveldstid gis det ikke fradrag.

 

Smil Silje

Derfor tar én av tre studenter opp kredittkortlån



En ny undersøkelse gjennomført av Universitas og Norsk studentorganisasjon viser at flere studenter tyr til kredittkort og forbrukslån  for å få endene til å møtes. 

Hele én av tre studenter har sett seg nødt til å bruke lånte penger for å dekke basisbehov som mat og husleie.

I følge SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter er støtten fra Lånekassen spist opp av kun levekostnadene som er 8 670 kroner for en kvinne og 9 020 kroner for en mann. Boutgifter og festligheter kommer i tillegg. Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiestøtten alene være vanskelig å leve av. 

Ni av ti studenter sier de ikke klarer å leve på studiestøtten fra Lånekassen, vise undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI. For å finansiere studenttilværelsen sier 68 prosent at de jobber ved siden av studiene, 32 prosent får støtte økonomisk fra foreldre eller andre rundt og 35 prosent at de bruker oppsparte midler.

Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene. Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye. 

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, viser undersøkelsen.

Å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig, lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å sanke pensjonsopptjening. Men, ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten økes, slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid. 

Ti økonomiråd til studenten: 

1.      Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv og følg med på budsjettet ditt i nettbanken.

2.      Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr, benytt deg av e-faktura eller avtalegiro.

3.      Begrens strøm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare penger på å bytte leverandør.

4.      Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.

5.      Vent på salg, kjøp inn jul og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.

6.      Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.

7.      Planlegg matinnkjøpene, gjør storinnkjøp en eller to ganger i uken

8.      Bruk nettet og kjøp brukt

9.      Sjekk ut studentrabattene

10.  Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd?er

Regjeringen vil holde norsk ungdom unna luksusfellen



Nå vil Regjeringen innføre mer kunnskap om privatøkonomi på skolene!  

I fredagens statsråd fremmet Regjeringen stortingsmeldingen «Fag ? Fordypning ? Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet». Her forslår regjeringen å innføre tre tverrfaglige temaer i læreplanen:  «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» samt «bærekraftig utvikling». Her skal kunnskap om privatøkonomi inn i begrepet livsmestring, foreslår regjeringen, som skriver: «Kunnskap om privatøkonomi og forbruk er viktig for å mestre livet.». 

I dag vokser alt for mange unge opp med manglende kunnskap om egen økonomi, og er overraskende gamle før de forstår at penger ikke er en uuttømmelig ressurs. Mange lærer nok ikke før de går på en økonomisk smell! Noe som går hardt utover livskvaliteten. 

I rapporten, «Rik og forsømt», basert på en stor undersøkelse av Respons analyse for DNB kommer det frem at norske barn mangler grunnleggende økonomisk kunnskap sammenliknet med andre europeiske land. 

Dette kan få store konsekvenser for voksenlivet. I dag har unge nordmenn mellom 18 og 26 år en forfalt inkassogjeld på over en milliard kroner. 

Det er utrolig viktig å lære pengevett i ung alder, og det burde være en del av pensum. DNB har hatt stor suksess med sitt undervisningsopplegg «Lærepenger», som retter seg mot elever i 5.-7. klasse og gjennomføres av elevene selv under veiledning fra lærerne. DNB har lenge tatt til orde for å styrke undervisningen i privatøkonomi i skolen, og har fremmet dette synspunktet blant annet i møter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere.

At regjeringen nå vil styrke vektleggingen av privatøkonomi er en milepæl for alle som har jobbet for at privatøkonomi skal få en egen plass på skolebenken. Med mer privatøkonomi på pensum er det mange som vil unngå Luksusfellen. 

Smil Silje 

 

 

 

hits