hits

Unngå denne fella på Black Friday

Det skjer noe i hjernen vår når vi ser at noe er tilbud. Men at noe er billigere betyr ikke nødvendigvis at du sparer penger. 

Vi adopterer stadig nye tradisjoner fra utlandet. Nylig feiret vi Halloween, i februar er det duker for Valentines Day - og denne uken er det Black Friday. 

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag der du faktisk kan spare penger, men her er også fort gjort å gå i shoppefella. 

Nordmenn åpner lommeboka 

Forbruket vårt knyttet til Black Friday har økt dramatisk de siste årene. I 2015 økte nordmenns forbruk med 50 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra Virke. I fjor økte pengebruken med 10,4 prosent. 

Black Friday eller Black week? Flere butikker kjører tilbud hele uken. 

Det er god grunn til å tro at også i år kommer vi til å bruke enda mer penger på shoppingdagene knyttet til Black Friday.

Tilbud = Sparing? 

 Når butikken dumper prisene før jul kan det absolutt være penger å spare på det du allerede hadde planlagt å kjøpe. Det er her det blir ekstra viktig å holde impulsene i sjakk. Det er fort gjort å la seg friste til å kjøpe mer enn du hadde tenkt, fordi det er på rabatt. 

Vi oppfatter tilbud som sparing. 

Det skjer liksom noe i hjernen vår når vi ser noe som er på tilbud, og her er det ikke uvanlig at hjernen oppfatter tilbud som sparing. Dette er kun tilfelle hvis det var noe du uansett skulle kjøpe eller trenger. 

Du trenger en plan 

For ikke å la seg rive med av alle tilbudene bør du skrive opp en liste med hva du skal kjøpe og hvor mye du skal bruke. 

Sjekk deretter prisen på nett ved å bruke en av søkemotorene for å sammenligne priser. På den måten ser du hvor god deal du egentlig gjør. Du bør også notere ned varenummer slik at du unngår å ende opp med fjorårets eller feil modell. 

Det er lett å la seg friste, så behold fornuften og ikke kjøp mer enn du har bestemt deg for eller har råd til.

Én ubetalt regning kan knuse bolig- og jobbdrømmen

Stadig flere unge putter regninger i glemmeboka. For mange får dette fatale konsekvenser. 

Hvis du dropper å betale en regning er veien kort fra inkasso til en betalingsanmerkning. 

Slik du gjerne vil unngå en prikk på rullebladet, bør du heller ikke ta lett på det å skulle få en betalingsanmerkning. Dette er nemlig som å bli økonomisk svartelistet. 

Dessverre møter jeg stadig unge som har falt økonomisk på trynet fordi de rett og slett ikke tenkte gjennom konsekvensene av sine handlinger. Unge får stadig høyere inkassogjeld og flere ender med betalingsanmerkninger.  I dag har over 50.000 unge i alderen 20?30 år betalingsanmerkninger, viser ferske tall fra Lindorff.

I snitt skylder de 53.919 kroner hver, en økning på syv prosent.

 

Mobil, offentlige avgifter og shopping

Mobilregningen er den regningen flest sliter med å betale, etterfulgt av offentlige avgifter og utgifter relatert til varehandel, for eksempel shopping på nett.

Å starte voksentilværelsen med betalingsproblemer, er ingen god start. Jeg får mange henvendelser fra unge som forteller at de har mistet nattesøvnen på grunn av ubetalte regninger. De tør verken fortelle det til venner eller familie.

 

«Om jeg bare hadde visst»

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB, er det hele fire av ti unge som ikke vet konsekvensene av en betalingsanmerkning.«Om jeg bare hadde visst» er en setning jeg hører alt for ofte. 

Jeg tror det ville vært langt færre unge med betalingsanmerkninger hvis de hadde hatt bedre kompetanse om privatøkonomi. 

 

Betalingsanmerkning kan få store konsekvenser

Får man én betalingsanmerkning som ung, er det som å sette voksentilværelsen på vent. 

Jobb- og boligdrømmen kan gå i tusen knas. Selv det å leie en bolig eller få et mobilabonnement, kan by på problemer. En betalingsanmerkning kan følge deg i mange år hvis du ikke betaler tilbake det du skylder. 

 

Vil høre din historie 

De aller fleste har gjort noen små eller store økonomiske feilgrep. Det kan være alt fra å ikke ha samboerkontrakt når forholdet ryker, få baksmell på skatten, motta inkassovarsel eller å ha brukt kredittkortet litt vel flittig.

Listen er lang, og her kan vi lære mye av hverandre. Jeg skal nå sette i gang med å lage opplæringsvideoer for unge, og her har jeg bedt mine følgere på Facebook om å bidra med sine historier om en gang de har snublet økonomisk. Allerede har jeg fått inn mange som jeg skal dele med dere i tiden fremover. 

 

Ønsker du også å dele din historie, så andre kan lære?  Klikk her og send meg en melding på Facebook. 

 

 

Kom økonomisk ovenpå etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde økonomien.

 

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke på årets sommerferie. Da er veien kort til å bruke over evne og få en skikkelig blåmandag når ferien er over.

Få tilbake nattesøvnen. 

Men det er ikke for sent å snu den dårlige følelsen. Dette er en gyllen mulighet til å få et mer behagelig forhold til økonomien din.

Det handler om å kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger på. Sett av litt tid nå så kan du legge deg på puta i kveld med bedre samvittighet.

 

Få kontroll  

Å ta grep om økonomien kan nok høres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke løsninger som kan hjelpe deg å få kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjør det enklere å ha økonomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For å finne tallene du skal sette inn i budsjettet må du først kartlegge hva du faktisk bruker penger på. Dette gjør du ved å logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvåret. Er du kunde i DNB kan du bruke «min økonomi» som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter å ha funnet ut av hva du bruker penger på bør du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger på å skifte mobilabonnement eller forsikring? Her bør du også ta bevisste valg når det gjelder hvor mye du ønsker å bruke på variable utgifter som mat, klær, fritid etc.

 

Mye å spare på mat

For de fleste av oss ligger det største sparepotensiale på matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker på mat og småkjøp er fordi de i stor grad skjer på impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved å sette opp en matplan kan du spare både penger og miljøet. Bestem dere for hva som skal stå på menyen den kommende uken og handle alt sammen på en gang. Det er lurt å planlegge slik at dere kan bruke rester fra gårsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter å ha fått økonomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for å finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for å fylle på lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og støve.

Sitter du på en gullgruve? 

Gå gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til å betale regningene som plutselig kom litt brått på etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med å benytte høsten til å kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan være å ta en hvit måned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker på dette og sett pengene du sparer inn på en sparekonto. Sett også et mål med pengene slik at du får en gulrot i enden.

 

Høstrengjøring av økonomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for å komme deg gjennom den neste måneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her må du bestemme deg for hvor mye du skal bruke på variable poster som mat, klær, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: Gå gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan være en hvit måned, eller å kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn på sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: Gå gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det være fine summer å tjene på å selge unna.
  • Prioriter regningene: Er økonomien trang bør du prioritere å betale de regningene med høyest rente først, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til å utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel på dette er nedbetalingen på studielånet.
  • Sett deg sparemål: Begynn sparingen nå for å unngå å bruke over evne neste sommer. Så fort du har fått skikk på økonomien bør du begynne å spare. For å gjøre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app «Spare». Her kan du få regnet ut hvor mye du trenger, sette deg sparemål og velge sparemetoden som passer deg. Det kan være fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning. 

Slik får du en vellykket Black Friday


I morgen er det duket for den store tilbudsdagen i norske butikker. Men det er noen feller du bør passe deg for. 

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines, - og i morgen er det Black Friday, som har blitt en stor handledag også i Norge.

Black Friday er ikke lenger kun forbeholdt fredagen, det florerer allerede av tilbud som varer hele uken. Da kan det være fort gjort å gå seg vill og bruke mer enn lommeboka tåler. 

Gave-kupp

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger. 

Black Friday er en fin mulighet til å få gjort noen julegave-kupp før prisene settes opp i desember. Har du ikke skrevet liste over hvem du skal kjøpe til og hva du skal kjøpe anbefaler jeg å gjøre det nå før du drar kortet. 

Sett et pristak

Ønsker du å få mest ut av rabattene denne uken bør du sette av litt tid til planlegging.

Bestem deg for hvor mye penger du skal bruke, og hva du skal kjøpe. Kartlegg tilbudene og se hvor mye du kan spare på de ulike varene du har på listen. Det kan være lurt å skrive ned varenummeret slik at du unngår å ende opp med fjorårets modell i stede for det du egentlig skulle ha. 

Pass på

Det er viktig å huske på at selv om det står at det er rabatt på produktet betyr ikke det at det faktisk er billigere enn ellers. Noen butikker setter faktisk opp prisene før Black Friday, for så å dumpe de ned igjen på selve dagen.

Derfor bør du kartlegge hva prisene vanligvis ligger på før du kjøper. 

Mine råd til en vellykket Black Friday:

  • Sett et maksbeløp for hvor mye du skal bruke på Black Friday.
  • Skriv en liste over hva du skal kjøpe. Denne kan gjerne inneholde årets julegaver eller til kommende bursdager.
  • Sjekk hva produktene vanligvis koster. Så unngår du å bli lurt av butikker som setter opp prisene i forkant av Black Friday. 
  • Sjekk hvor du kan få best deal ved å søke rundt på nettet eller bruke søkemotorer som sammenligner priser.  
  • Det er lett å la seg friste, så behold fornuften og ikke kjøp utover det du har satt på listen.

Dette bør med i statsbudsjettet for at nordmenn skal spare

Tre ting jeg mener bør inn i statsbudsjettet for å få fart på nordmenns sparing.  

 

Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere i følge regjeringen. Men i dag er ikke incentivene til å spare gode nok.  

 

I dag sparer Ola nordmann primært i bolig og bankkonto. 8 av 10 eier en bolig og like mange sparer på bankkonto. Å spre investeringene sine er ikke bare bra for egen lommebok men også for AS Norge.

 

For å få nordmenn til å spare trenger de en gulrot. 

 

BSU

 

BSU er et godt eksempel. Skattefradrag og en «høy» rente frister mange unge til å spare penger til et viktig formål. Maksimalt sparebeløp har blitt doblet i denne regjeringsperioden fra 150 000 kroner til 300 000 kroner. Men, det årlige maksbeløpet ødelegger muligheten for mange til å fylle opp BSU kontoen sin. Med et maksbeløp på 25 000 kroner i året tar det 12 år å fylle opp BSU kontoen. Det er få på 21 år som har en skattbar inntekt. Årlig sparebeløp bør derfor økes.  

 

Skattemotivert pensjonssparing

IPS eller individuell pensjonssparing er også et skattemotivert produkt hvor pengene låses til et godt formål, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lønnsomt å spare i. Du får skattefradrag i dag, men når du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt. Regjeringen gikk til valg på å styrke ordningen og gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon.

 

Aksjesparing

Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda færre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til økt verdiskapning i norsk næringsliv. For å stimulere flere til å spare i aksjemarkedet håper jeg at det kommer noen skattegunstige spareløsninger. Skjermingsfradraget bør økes og en ordning hvor du kan bytte aksjer og aksjefond uten å få skatte- realisasjon bør komme på plass.

 

Gjennomføres dette er det i alle fall lagt til rette for at nordmenn kan spare mer riktig. Mest sannsynlig kommer det skattekutt i årets statsbudsjett også, så de ekstra skattekronene kan være et bra startskudd til langsiktig sparing.