hits

Unng denne fella p Black Friday

Det skjer noe i hjernen vr nr vi ser at noe er tilbud. Men at noe er billigere betyr ikke ndvendigvis at du sparer penger. 

Vi adopterer stadig nye tradisjoner fra utlandet. Nylig feiret vi Halloween, i februar er det duker for Valentines Day - og denne uken er det Black Friday. 

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag der du faktisk kan spare penger, men her er ogs fort gjort g i shoppefella. 

Nordmenn pner lommeboka 

Forbruket vrt knyttet til Black Friday har kt dramatisk de siste rene. I 2015 kte nordmenns forbruk med 50 prosent sammenlignet med ret fr, viser tall fra Virke. I fjor kte pengebruken med 10,4 prosent. 

Black Friday eller Black week? Flere butikker kjrer tilbud hele uken. 

Det er god grunn til tro at ogs i r kommer vi til bruke enda mer penger p shoppingdagene knyttet til Black Friday.

Tilbud = Sparing? 

 Nr butikken dumper prisene fr jul kan det absolutt vre penger spare p det du allerede hadde planlagt kjpe. Det er her det blir ekstra viktig holde impulsene i sjakk. Det er fort gjort la seg friste til kjpe mer enn du hadde tenkt, fordi det er p rabatt. 

Vi oppfatter tilbud som sparing. 

Det skjer liksom noe i hjernen vr nr vi ser noe som er p tilbud, og her er det ikke uvanlig at hjernen oppfatter tilbud som sparing. Dette er kun tilfelle hvis det var noe du uansett skulle kjpe eller trenger. 

Du trenger en plan 

For ikke la seg rive med av alle tilbudene br du skrive opp en liste med hva du skal kjpe og hvor mye du skal bruke. 

Sjekk deretter prisen p nett ved bruke en av skemotorene for sammenligne priser. P den mten ser du hvor god deal du egentlig gjr. Du br ogs notere ned varenummer slik at du unngr ende opp med fjorrets eller feil modell. 

Det er lett la seg friste, s behold fornuften og ikke kjp mer enn du har bestemt deg for eller har rd til.

n ubetalt regning kan knuse bolig- og jobbdrmmen

Stadig flere unge putter regninger i glemmeboka. For mange fr dette fatale konsekvenser. 

Hvis du dropper betale en regning er veien kort fra inkasso til en betalingsanmerkning. 

Slik du gjerne vil unng en prikk p rullebladet, br du heller ikke ta lett p det skulle f en betalingsanmerkning. Dette er nemlig som bli konomisk svartelistet. 

Dessverre mter jeg stadig unge som har falt konomisk p trynet fordi de rett og slett ikke tenkte gjennom konsekvensene av sine handlinger. Unge fr stadig hyere inkassogjeld og flere ender med betalingsanmerkninger.  I dag har over 50.000 unge i alderen 20?30 r betalingsanmerkninger, viser ferske tall fra Lindorff.

I snitt skylder de 53.919 kroner hver, en kning p syv prosent.

 

Mobil, offentlige avgifter og shopping

Mobilregningen er den regningen flest sliter med betale, etterfulgt av offentlige avgifter og utgifter relatert til varehandel, for eksempel shopping p nett.

starte voksentilvrelsen med betalingsproblemer, er ingen god start. Jeg fr mange henvendelser fra unge som forteller at de har mistet nattesvnen p grunn av ubetalte regninger. De tr verken fortelle det til venner eller familie.

 

Om jeg bare hadde visst

Iflge en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB, er det hele fire av ti unge som ikke vet konsekvensene av en betalingsanmerkning.Om jeg bare hadde visst er en setning jeg hrer alt for ofte. 

Jeg tror det ville vrt langt frre unge med betalingsanmerkninger hvis de hadde hatt bedre kompetanse om privatkonomi. 

 

Betalingsanmerkning kan f store konsekvenser

Fr man n betalingsanmerkning som ung, er det som sette voksentilvrelsen p vent. 

Jobb- og boligdrmmen kan g i tusen knas. Selv det leie en bolig eller f et mobilabonnement, kan by p problemer. En betalingsanmerkning kan flge deg i mange r hvis du ikke betaler tilbake det du skylder. 

 

Vil hre din historie 

De aller fleste har gjort noen sm eller store konomiske feilgrep. Det kan vre alt fra ikke ha samboerkontrakt nr forholdet ryker, f baksmell p skatten, motta inkassovarsel eller ha brukt kredittkortet litt vel flittig.

Listen er lang, og her kan vi lre mye av hverandre. Jeg skal n sette i gang med lage opplringsvideoer for unge, og her har jeg bedt mine flgere p Facebook om bidra med sine historier om en gang de har snublet konomisk. Allerede har jeg ftt inn mange som jeg skal dele med dere i tiden fremover. 

 

nsker du ogs dele din historie, s andre kan lre?  Klikk her og send meg en melding p Facebook. 

 

 

Kom konomisk ovenp etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde konomien.

 

I en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke p rets sommerferie. Da er veien kort til bruke over evne og f en skikkelig blmandag nr ferien er over.

F tilbake nattesvnen. 

Men det er ikke for sent snu den drlige flelsen. Dette er en gyllen mulighet til f et mer behagelig forhold til konomien din.

Det handler om kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger p. Sett av litt tid n s kan du legge deg p puta i kveld med bedre samvittighet.

 

F kontroll  

ta grep om konomien kan nok hres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke lsninger som kan hjelpe deg f kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjr det enklere ha konomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For finne tallene du skal sette inn i budsjettet m du frst kartlegge hva du faktisk bruker penger p. Dette gjr du ved logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvret. Er du kunde i DNB kan du bruke min konomi som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter ha funnet ut av hva du bruker penger p br du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger p skifte mobilabonnement eller forsikring? Her br du ogs ta bevisste valg nr det gjelder hvor mye du nsker bruke p variable utgifter som mat, klr, fritid etc.

 

Mye spare p mat

For de fleste av oss ligger det strste sparepotensiale p matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker p mat og smkjp er fordi de i stor grad skjer p impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved sette opp en matplan kan du spare bde penger og miljet. Bestem dere for hva som skal st p menyen den kommende uken og handle alt sammen p en gang. Det er lurt planlegge slik at dere kan bruke rester fra grsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter ha ftt konomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for fylle p lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og stve.

Sitter du p en gullgruve? 

G gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til betale regningene som plutselig kom litt brtt p etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med benytte hsten til kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan vre ta en hvit mned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker p dette og sett pengene du sparer inn p en sparekonto. Sett ogs et ml med pengene slik at du fr en gulrot i enden.

 

Hstrengjring av konomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for komme deg gjennom den neste mneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her m du bestemme deg for hvor mye du skal bruke p variable poster som mat, klr, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: G gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan vre en hvit mned, eller kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn p sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: G gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det vre fine summer tjene p selge unna.
  • Prioriter regningene: Er konomien trang br du prioritere betale de regningene med hyest rente frst, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel p dette er nedbetalingen p studielnet.
  • Sett deg spareml: Begynn sparingen n for unng bruke over evne neste sommer. S fort du har ftt skikk p konomien br du begynne spare. For gjre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app Spare. Her kan du f regnet ut hvor mye du trenger, sette deg spareml og velge sparemetoden som passer deg. Det kan vre fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning. 

Slik fr du en vellykket Black Friday


I morgen er det duket for den store tilbudsdagen i norske butikker. Men det er noen feller du br passe deg for. 

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines, - og i morgen er det Black Friday, som har blitt en stor handledag ogs i Norge.

Black Friday er ikke lenger kun forbeholdt fredagen, det florerer allerede av tilbud som varer hele uken. Da kan det vre fort gjort g seg vill og bruke mer enn lommeboka tler. 

Gave-kupp

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger. 

Black Friday er en fin mulighet til f gjort noen julegave-kupp fr prisene settes opp i desember. Har du ikke skrevet liste over hvem du skal kjpe til og hva du skal kjpe anbefaler jeg gjre det n fr du drar kortet. 

Sett et pristak

nsker du f mest ut av rabattene denne uken br du sette av litt tid til planlegging.

Bestem deg for hvor mye penger du skal bruke, og hva du skal kjpe. Kartlegg tilbudene og se hvor mye du kan spare p de ulike varene du har p listen. Det kan vre lurt skrive ned varenummeret slik at du unngr ende opp med fjorrets modell i stede for det du egentlig skulle ha. 

Pass p

Det er viktig huske p at selv om det str at det er rabatt p produktet betyr ikke det at det faktisk er billigere enn ellers. Noen butikker setter faktisk opp prisene fr Black Friday, for s dumpe de ned igjen p selve dagen.

Derfor br du kartlegge hva prisene vanligvis ligger p fr du kjper. 

Mine rd til en vellykket Black Friday:

  • Sett et maksbelp for hvor mye du skal bruke p Black Friday.
  • Skriv en liste over hva du skal kjpe. Denne kan gjerne inneholde rets julegaver eller til kommende bursdager.
  • Sjekk hva produktene vanligvis koster. S unngr du  bli lurt av butikker som setter opp prisene i forkant av Black Friday. 
  • Sjekk hvor du kan f best deal ved ske rundt p nettet eller bruke skemotorer som sammenligner priser.  
  • Det er lett la seg friste, s behold fornuften og ikke kjp utover det du har satt p listen.

Dette br med i statsbudsjettet for at nordmenn skal spare

Tre ting jeg mener br inn i statsbudsjettet for f fart p nordmenns sparing.  

 

Det skal lnne seg jobbe, spare og investere i flge regjeringen. Men i dag er ikke incentivene til spare gode nok.  

 

I dag sparer Ola nordmann primrt i bolig og bankkonto. 8 av 10 eier en bolig og like mange sparer p bankkonto. spre investeringene sine er ikke bare bra for egen lommebok men ogs for AS Norge.

 

For f nordmenn til spare trenger de en gulrot. 

 

BSU

 

BSU er et godt eksempel. Skattefradrag og en hy rente frister mange unge til spare penger til et viktig forml. Maksimalt sparebelp har blitt doblet i denne regjeringsperioden fra 150 000 kroner til 300 000 kroner. Men, det rlige maksbelpet delegger muligheten for mange til fylle opp BSU kontoen sin. Med et maksbelp p 25 000 kroner i ret tar det 12 r fylle opp BSU kontoen. Det er f p 21 r som har en skattbar inntekt. rlig sparebelp br derfor kes.  

 

Skattemotivert pensjonssparing

IPS eller individuell pensjonssparing er ogs et skattemotivert produkt hvor pengene lses til et godt forml, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lnnsomt spare i. Du fr skattefradrag i dag, men nr du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt. Regjeringen gikk til valg p styrke ordningen og gjre det mer attraktivt spare til pensjon.

 

Aksjesparing

Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda frre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til kt verdiskapning i norsk nringsliv. For stimulere flere til spare i aksjemarkedet hper jeg at det kommer noen skattegunstige sparelsninger. Skjermingsfradraget br kes og en ordning hvor du kan bytte aksjer og aksjefond uten f skatte- realisasjon br komme p plass.

 

Gjennomfres dette er det i alle fall lagt til rette for at nordmenn kan spare mer riktig. Mest sannsynlig kommer det skattekutt i rets statsbudsjett ogs, s de ekstra skattekronene kan vre et bra startskudd til langsiktig sparing.

 

Foreldrenes rolle har aldri vrt viktigere

De unge blir stadig skikkeligere, mer veltilpasset og rett og slett mer like foreldre sine, viser rapport fra NOVA.

Andelen unge som ryker, drikker og driver kriminalitet har aldri vrt lavere, samtidig har bndene mellom unge og foreldre  blitt ytterligere forsterket de senere rene.

Jeg er glad for at dages unge fremstr som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjr ungdomsgenerasjon, men nye tider byr ogs p nye utfordringer. De unge i alderen 18-26 r har en samlet inkassogjeld p hele 1,1 milliarder kroner og stadig flere sliter med betale regningene sine.

Daglig blir jeg kontaktet av unge som m starte sitt voksne liv som gjeldsslaver. Det begynne voksentilvrelser med betalingsvansker er som trykke p pauseknappen. Da m man gjerne sette andre drmmer som bolig, studier i utlandet eller barn p vent.

Foreldrenes rolle som forbilder har aldri vrt viktigere enn n. Det er vr oppgave gi barna vre de verktyene de trenger for kunne leve et best mulig liv som voksne.

Barna er speilbilder av oss selv, og vre vaner flyter over i deres hverdag. I dag har de fleste av oss god konomi, noe som har gjort oss slvere. De fleste foreldre bruker mye tid p lre barna hva som m til for lykkes med idrett, arbeidslivet og studier. Desverre bruker vi for lite tid p lre barna om privatkonomi.

Derfor mener jeg at skolen ogs har et ansvar med lre barna vre om privatkonomi. DNB har i samarbeid med Rde Kors utviklet et digitalt undervisningsopplegg for femte og syvende klasse kalt "Lrepenger". Alle barn burde f det samme grunnlaget slik at de kan f muligheten til oppfylle sine drmmer og leve et verdig liv.

 

 

Dette skal vi bruke skattepengene p

N kommer skattepengene og i disse dager fylles nordmenns kontoer med 29 milliarder kroner

I r kan 2,6 millioner nordmenn forvente f 11 000 kroner i snitt igjen p skatten i flge skatteetaten. Det vil si 28,6 skattekronemilliarder.

Fr du tilbake p skatten har du en gyllen mulighet til friskmelde konomien din.

Det viktigste er at du remerker pengene du fr inn p konto, slik at de ikke forsvinner inn i hverdagsforbruket ditt.

Hele 26 prosent sier de skal spare skattepengene, 18 prosent sier de skal g til ferie, mens 10 prosent planlegger nedbetale p gjeld. Med feriepenger og eventuelle skattepenger er juni en gyllen mned for komme seg konomisk ovenp. Har du dyr gjeld som forbruksln eller kredittkortgjeld br det st verst p prioriteringslisten din. De ekstra kronene br ogs fylle p bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du kontroll p konomien og ferien allerede er betalt kan bde feriepengene og skattepengene kan vre billetten du trenger for realisere det du gr og drmmer om.

De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet kan fylle opp BSU-kontoen, er du midt i livet kan det vre startskuddet til sparingen til pusse opp eller kjpe bten du har siklet p. Hvis du ikke trenger pengene i nrmeste fremtid kan du la de vokse i aksjefond slik at du kan nyte pensjonisttilvrelse uten konomiske bekymringer.

Dette skal vi bruke skattepengene p:

Sparing: 26 prosent

Ferie/reise: 18 prosent

Nedbetale gjeld: 10

Oppussing/interir/vedlikehold av eiendom: 9 prosent

Fritidsaktiviteter/-utsyr/fornyelser: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 8 prosent

Bolig/eiendom: 2 prosent

Barn/familie: 1 prosent

Vet ikke: 19 prosent

Fr ikke tilbake p skatten: 21 prosent

 

Tall: Underskelse gjort av Ipsos MMI for DNB.

Slik bruker du feriepengene smart

Vi har aldri vrt s usikre p hva vi skal bruke feriepengene p, viser en underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB. Mens rundt 13 prosent av oss har vrt usikre de siste rene er det n hele 22 prosent som er i tenkeboksen.

I r planlegger vi nordmenn bruke 18.702 kroner i snitt p ferie. Dette er ca. 2700 kroner mindre enn snittet for i fjor.

At vi er usikre p hva si skal bruke feriepengene vre p og at belpet til ferie skrumpes overrasker meg ikke. Vi er inne i en usikker konomisk periode som gjr at mange holder mer igjen p pengebruken sin.

Siden DNB begynte kartlegge nordmenns ferievaner i 2006 har andelen som skal vre hjemme i ferien aldri vrt s hy som i r. Antall nordmenn som ikke skal noe sted i sommer har nrt doblet seg fra fjorret, fra 13 prosent til 21 prosent.

Mitt rd til deg er: Bruk feriepengene fornuftig!

Feriepengene er en gyllen anledning til komme seg konomisk ovenp. Har du dyr gjeld som forbruksln eller kredittkortgjeld br det st frst p prioriteringslisten. Det kan ogs vre en gyllen mulighet til fylle opp bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du god konomi og ferien allerede er betalt kan feriepengene vre startskuddet for sparing.

Kun en av ti planlegger putte feriepengene i sparegrisen. Underskelsen viser at sparingen avtar med alderen. Blant de unge i aldersgruppen 18-29 r planlegger 16 prosent spare feriepengene, mens det er 12 prosent i aldersgruppen 30-39 r, 10 prosent i aldersgruppen 40-59 r og to prosent blant de over 60 r.

Feriepengene kan vre med p realisere det du drmmer om. De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet br fylle opp BSU-kontoen og de midt i livet br spare til pensjonisttilvrelsen.

Ikke la pengene bare bli stende p konto, men invester heller i noe som kan gi deg en avkastning. Penger du ikke trenger i nrmeste fremtid kan du ta litt mer risiko med.

Dette skal vi bruke feriepengene p:

Ferie/reise: 30 prosent

Sparing: 10 prosent

Oppussing/interir/vedlikehold av eiendom: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 5 prosent

Nedbetale gjeld: 4 prosent

Fritidsaktiviteter/-utstyr/fornyelser: 2 prosent

Bolig/eiendom: 1 prosent

Barn/familie: 2 prosent

Vet ikke: 22 prosent

Fr ikke feriepenger: 33 prosent

Gave-tips til konfirmanten


Konfirmasjonssesongen er i gang og p gavebordet ligger bunker med konvolutter. Her er mine gave-tips! 

En fersk underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB viser at rets konfirmantforeldre skal gi 10 400 kroner i gave til poden. Til andre familiemedlemmer vil man gi 2780 kroner, 733 kroner til familievenner, mens til naboer og vrige vil man bla opp 545 kroner.

Det er ikke noe fasitsvar for hvor mye penger man skal bruke p konfirmanten. Gi hva du selv mener er riktig og hva lommeboken tillater. Det er tanken som teller, ikke gavebelpet. Det er gjerne talene og atmosfren vi mimrer om senere.

200-1000 kroner

Man trenger ikke etterflge belpene fra underskelsen. De helt nre, som besteforeldre, kan gi rundt 1000 kroner. Tante og onkel kan gi rundt 500-lappen, kusiner og fettere det samme, mens til andre venner kan man gi rundt 200 kroner.

Hvis du ikke skal p konfirmasjonsfesten er det ingen grunn til at du skal gi gave. 

Gave til fremtiden

Penger str verst p nskelisten til rets konfirmanter, viser underskelsen. Den store haugen med kontanter er nok med p forsterke pengefokuset blant de unge.

Det kan vre lurt  heller gi en gave du vet at konfirmanten kan ha nytte av i fremtiden. Penger p boligsparekonto, spareavtale i fond, kunst eller smykker blir kanskje ikke den mest populre konfirmasjonsgaven, men vil definitivt gi glede senere.

Jeg oppfordrer alle foreldre til opprette en boligsparekonto og er aksjefond som gjestene kan sette inn penger p. Opprett gjerne andre kontoer i tillegg som for eksempel er remerket utdannelse eller billappen s kan gjestene selv velge hvilke spareml de nsker bidra til. 

 

Smil Silje 

Ikke g glipp av disse fradragene

Lrdag er fristen for levere inn selvangivelsen. Har du husket trekke fra alle fradragene du har krav p?

Det er to ting du m gjre med selvangivelsen. Frst m du sjekke at alt er riktig. Er det noe feil eller du har glemt fylle inn noe kan du risikere straffeskatt. S starter du skattejakten etter fradrag du kan ha krav p. 

Start med fylle ut fradragsveilederen p skatteetaten.no

Den strste fradragsposten er post 3.2. Her kan du spare tusenvis av skattekroner. Er avstanden mellom hjem og jobb mer enn 46,4 kilometer tur-retur kan du f reisefradrag. Reiseveien regnes som antall kilometer den korteste veien uavhengig av hvilken vei du kjrer, hvilket transportmiddel du bruker eller om du sitter p med andre. Fyll ut reisefradragskalkulatoren for se hvor mye du har krav p. Hvis du overnatter et annet sted enn hjemme p grunn av jobb, br du sjekke om du kan f fradrag for merkostnader til kost og losji og til reise til og fra hjemmet. Dette gjr du ved fylle ut pendlerveiviseren.

Har du barn som er yngre enn 12 r i inntektsret og/eller barn som er 12 r eller eldre som har srskilt behov for omsorg og pleie, br du sjekke om du har ftt utnyttet foreldrefradraget fullt ut.  Du har rett p 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Har du to barn er det derfor viktig sjekke belpet som str oppfrt i post 3.2.10.  Str det 40 000 kroner der kan du g videre. Hvis ikke kan du fylle p med andre utgifter som gjelder pass av barn. Betaler du en barnevakt for passe barna kan du legge til disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du m kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spr. Da m det lages en enkel kvittering der navnet og adressen p mottakeren fremgr i tillegg til belpets strrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i ret hvitt. Du kan betale mer, men da m belpet rapporteres p mottakeren: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/Forenklet-oppgjor-for-private-arbeidsgivere/.

Du kan ogs plusse p utgiftene for kjring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjringen gjr at det blir en omvei til jobben. Det er kostnadene for den ekstra kjringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.

Gr barna p en annen aktivitet enn SFO kan de utgiftene ogs legges til. Dette kan f.eks. vre aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkr at ordningen m vre etablert som et alternativ til skolefritidsordning p barneskole, bde med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregr i helg eller p kveldstid gis det ikke fradrag.

 

Smil Silje