Én ubetalt regning kan knuse bolig- og jobbdrømmen

Stadig flere unge putter regninger i glemmeboka. For mange får dette fatale konsekvenser. 

Hvis du dropper å betale en regning er veien kort fra inkasso til en betalingsanmerkning. 

Slik du gjerne vil unngå en prikk på rullebladet, bør du heller ikke ta lett på det å skulle få en betalingsanmerkning. Dette er nemlig som å bli økonomisk svartelistet. 

Dessverre møter jeg stadig unge som har falt økonomisk på trynet fordi de rett og slett ikke tenkte gjennom konsekvensene av sine handlinger. Unge får stadig høyere inkassogjeld og flere ender med betalingsanmerkninger.  I dag har over 50.000 unge i alderen 20?30 år betalingsanmerkninger, viser ferske tall fra Lindorff.

I snitt skylder de 53.919 kroner hver, en økning på syv prosent.

 

Mobil, offentlige avgifter og shopping

Mobilregningen er den regningen flest sliter med å betale, etterfulgt av offentlige avgifter og utgifter relatert til varehandel, for eksempel shopping på nett.

Å starte voksentilværelsen med betalingsproblemer, er ingen god start. Jeg får mange henvendelser fra unge som forteller at de har mistet nattesøvnen på grunn av ubetalte regninger. De tør verken fortelle det til venner eller familie.

 

«Om jeg bare hadde visst»

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB, er det hele fire av ti unge som ikke vet konsekvensene av en betalingsanmerkning.«Om jeg bare hadde visst» er en setning jeg hører alt for ofte. 

Jeg tror det ville vært langt færre unge med betalingsanmerkninger hvis de hadde hatt bedre kompetanse om privatøkonomi. 

 

Betalingsanmerkning kan få store konsekvenser

Får man én betalingsanmerkning som ung, er det som å sette voksentilværelsen på vent. 

Jobb- og boligdrømmen kan gå i tusen knas. Selv det å leie en bolig eller få et mobilabonnement, kan by på problemer. En betalingsanmerkning kan følge deg i mange år hvis du ikke betaler tilbake det du skylder. 

 

Vil høre din historie 

De aller fleste har gjort noen små eller store økonomiske feilgrep. Det kan være alt fra å ikke ha samboerkontrakt når forholdet ryker, få baksmell på skatten, motta inkassovarsel eller å ha brukt kredittkortet litt vel flittig.

Listen er lang, og her kan vi lære mye av hverandre. Jeg skal nå sette i gang med å lage opplæringsvideoer for unge, og her har jeg bedt mine følgere på Facebook om å bidra med sine historier om en gang de har snublet økonomisk. Allerede har jeg fått inn mange som jeg skal dele med dere i tiden fremover. 

 

Ønsker du også å dele din historie, så andre kan lære?  Klikk her og send meg en melding på Facebook. 

 

 

Kom økonomisk ovenpå etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde økonomien.

 

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke på årets sommerferie. Da er veien kort til å bruke over evne og få en skikkelig blåmandag når ferien er over.

Få tilbake nattesøvnen. 

Men det er ikke for sent å snu den dårlige følelsen. Dette er en gyllen mulighet til å få et mer behagelig forhold til økonomien din.

Det handler om å kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger på. Sett av litt tid nå så kan du legge deg på puta i kveld med bedre samvittighet.

 

Få kontroll  

Å ta grep om økonomien kan nok høres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke løsninger som kan hjelpe deg å få kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjør det enklere å ha økonomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For å finne tallene du skal sette inn i budsjettet må du først kartlegge hva du faktisk bruker penger på. Dette gjør du ved å logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvåret. Er du kunde i DNB kan du bruke «min økonomi» som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter å ha funnet ut av hva du bruker penger på bør du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger på å skifte mobilabonnement eller forsikring? Her bør du også ta bevisste valg når det gjelder hvor mye du ønsker å bruke på variable utgifter som mat, klær, fritid etc.

 

Mye å spare på mat

For de fleste av oss ligger det største sparepotensiale på matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker på mat og småkjøp er fordi de i stor grad skjer på impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved å sette opp en matplan kan du spare både penger og miljøet. Bestem dere for hva som skal stå på menyen den kommende uken og handle alt sammen på en gang. Det er lurt å planlegge slik at dere kan bruke rester fra gårsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter å ha fått økonomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for å finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for å fylle på lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og støve.

Sitter du på en gullgruve? 

Gå gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til å betale regningene som plutselig kom litt brått på etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med å benytte høsten til å kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan være å ta en hvit måned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker på dette og sett pengene du sparer inn på en sparekonto. Sett også et mål med pengene slik at du får en gulrot i enden.

 

Høstrengjøring av økonomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for å komme deg gjennom den neste måneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her må du bestemme deg for hvor mye du skal bruke på variable poster som mat, klær, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: Gå gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan være en hvit måned, eller å kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn på sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: Gå gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det være fine summer å tjene på å selge unna.
  • Prioriter regningene: Er økonomien trang bør du prioritere å betale de regningene med høyest rente først, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til å utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel på dette er nedbetalingen på studielånet.
  • Sett deg sparemål: Begynn sparingen nå for å unngå å bruke over evne neste sommer. Så fort du har fått skikk på økonomien bør du begynne å spare. For å gjøre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app «Spare». Her kan du få regnet ut hvor mye du trenger, sette deg sparemål og velge sparemetoden som passer deg. Det kan være fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning. 

Slik får du en vellykket Black Friday


I morgen er det duket for den store tilbudsdagen i norske butikker. Men det er noen feller du bør passe deg for. 

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines, - og i morgen er det Black Friday, som har blitt en stor handledag også i Norge.

Black Friday er ikke lenger kun forbeholdt fredagen, det florerer allerede av tilbud som varer hele uken. Da kan det være fort gjort å gå seg vill og bruke mer enn lommeboka tåler. 

Gave-kupp

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger. 

Black Friday er en fin mulighet til å få gjort noen julegave-kupp før prisene settes opp i desember. Har du ikke skrevet liste over hvem du skal kjøpe til og hva du skal kjøpe anbefaler jeg å gjøre det nå før du drar kortet. 

Sett et pristak

Ønsker du å få mest ut av rabattene denne uken bør du sette av litt tid til planlegging.

Bestem deg for hvor mye penger du skal bruke, og hva du skal kjøpe. Kartlegg tilbudene og se hvor mye du kan spare på de ulike varene du har på listen. Det kan være lurt å skrive ned varenummeret slik at du unngår å ende opp med fjorårets modell i stede for det du egentlig skulle ha. 

Pass på

Det er viktig å huske på at selv om det står at det er rabatt på produktet betyr ikke det at det faktisk er billigere enn ellers. Noen butikker setter faktisk opp prisene før Black Friday, for så å dumpe de ned igjen på selve dagen.

Derfor bør du kartlegge hva prisene vanligvis ligger på før du kjøper. 

Mine råd til en vellykket Black Friday:

  • Sett et maksbeløp for hvor mye du skal bruke på Black Friday.
  • Skriv en liste over hva du skal kjøpe. Denne kan gjerne inneholde årets julegaver eller til kommende bursdager.
  • Sjekk hva produktene vanligvis koster. Så unngår du å bli lurt av butikker som setter opp prisene i forkant av Black Friday. 
  • Sjekk hvor du kan få best deal ved å søke rundt på nettet eller bruke søkemotorer som sammenligner priser.  
  • Det er lett å la seg friste, så behold fornuften og ikke kjøp utover det du har satt på listen.

Dette bør med i statsbudsjettet for at nordmenn skal spare

Tre ting jeg mener bør inn i statsbudsjettet for å få fart på nordmenns sparing.  

 

Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere i følge regjeringen. Men i dag er ikke incentivene til å spare gode nok.  

 

I dag sparer Ola nordmann primært i bolig og bankkonto. 8 av 10 eier en bolig og like mange sparer på bankkonto. Å spre investeringene sine er ikke bare bra for egen lommebok men også for AS Norge.

 

For å få nordmenn til å spare trenger de en gulrot. 

 

BSU

 

BSU er et godt eksempel. Skattefradrag og en «høy» rente frister mange unge til å spare penger til et viktig formål. Maksimalt sparebeløp har blitt doblet i denne regjeringsperioden fra 150 000 kroner til 300 000 kroner. Men, det årlige maksbeløpet ødelegger muligheten for mange til å fylle opp BSU kontoen sin. Med et maksbeløp på 25 000 kroner i året tar det 12 år å fylle opp BSU kontoen. Det er få på 21 år som har en skattbar inntekt. Årlig sparebeløp bør derfor økes.  

 

Skattemotivert pensjonssparing

IPS eller individuell pensjonssparing er også et skattemotivert produkt hvor pengene låses til et godt formål, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lønnsomt å spare i. Du får skattefradrag i dag, men når du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt. Regjeringen gikk til valg på å styrke ordningen og gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon.

 

Aksjesparing

Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda færre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til økt verdiskapning i norsk næringsliv. For å stimulere flere til å spare i aksjemarkedet håper jeg at det kommer noen skattegunstige spareløsninger. Skjermingsfradraget bør økes og en ordning hvor du kan bytte aksjer og aksjefond uten å få skatte- realisasjon bør komme på plass.

 

Gjennomføres dette er det i alle fall lagt til rette for at nordmenn kan spare mer riktig. Mest sannsynlig kommer det skattekutt i årets statsbudsjett også, så de ekstra skattekronene kan være et bra startskudd til langsiktig sparing.

 

Foreldrenes rolle har aldri vært viktigere

De unge blir stadig skikkeligere, mer veltilpasset og rett og slett mer like foreldre sine, viser rapport fra NOVA.

Andelen unge som røyker, drikker og driver kriminalitet har aldri vært lavere, samtidig har båndene mellom unge og foreldre  blitt ytterligere forsterket de senere årene.

Jeg er glad for at dages unge fremstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men nye tider byr også på nye utfordringer. De unge i alderen 18-26 år har en samlet inkassogjeld på hele 1,1 milliarder kroner og stadig flere sliter med å betale regningene sine.

Daglig blir jeg kontaktet av unge som må starte sitt voksne liv som gjeldsslaver. Det å begynne voksentilværelser med betalingsvansker er som å trykke på pauseknappen. Da må man gjerne sette andre drømmer som bolig, studier i utlandet eller barn på vent.

Foreldrenes rolle som forbilder har aldri vært viktigere enn nå. Det er vår oppgave å gi barna våre de verktøyene de trenger for å kunne leve et best mulig liv som voksne.

Barna er speilbilder av oss selv, og våre vaner flyter over i deres hverdag. I dag har de fleste av oss god økonomi, noe som har gjort oss sløvere. De fleste foreldre bruker mye tid på å lære barna hva som må til for å lykkes med idrett, arbeidslivet og studier. Desverre bruker vi for lite tid på å lære barna om privatøkonomi.

Derfor mener jeg at skolen også har et ansvar med å lære barna våre om privatøkonomi. DNB har i samarbeid med Røde Kors utviklet et digitalt undervisningsopplegg for femte og syvende klasse kalt "Lærepenger". Alle barn burde få det samme grunnlaget slik at de kan få muligheten til å oppfylle sine drømmer og leve et verdig liv.

 

 

hits