hits

Blogg

Unng denne fella p Black Friday

Det skjer noe i hjernen vr nr vi ser at noe er tilbud. Men at noe er billigere betyr ikke ndvendigvis at du sparer penger. 

Vi adopterer stadig nye tradisjoner fra utlandet. Nylig feiret vi Halloween, i februar er det duker for Valentines Day - og denne uken er det Black Friday. 

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag der du faktisk kan spare penger, men her er ogs fort gjort g i shoppefella. 

Nordmenn pner lommeboka 

Forbruket vrt knyttet til Black Friday har kt dramatisk de siste rene. I 2015 kte nordmenns forbruk med 50 prosent sammenlignet med ret fr, viser tall fra Virke. I fjor kte pengebruken med 10,4 prosent. 

Black Friday eller Black week? Flere butikker kjrer tilbud hele uken. 

Det er god grunn til tro at ogs i r kommer vi til bruke enda mer penger p shoppingdagene knyttet til Black Friday.

Tilbud = Sparing? 

 Nr butikken dumper prisene fr jul kan det absolutt vre penger spare p det du allerede hadde planlagt kjpe. Det er her det blir ekstra viktig holde impulsene i sjakk. Det er fort gjort la seg friste til kjpe mer enn du hadde tenkt, fordi det er p rabatt. 

Vi oppfatter tilbud som sparing. 

Det skjer liksom noe i hjernen vr nr vi ser noe som er p tilbud, og her er det ikke uvanlig at hjernen oppfatter tilbud som sparing. Dette er kun tilfelle hvis det var noe du uansett skulle kjpe eller trenger. 

Du trenger en plan 

For ikke la seg rive med av alle tilbudene br du skrive opp en liste med hva du skal kjpe og hvor mye du skal bruke. 

Sjekk deretter prisen p nett ved bruke en av skemotorene for sammenligne priser. P den mten ser du hvor god deal du egentlig gjr. Du br ogs notere ned varenummer slik at du unngr ende opp med fjorrets eller feil modell. 

Det er lett la seg friste, s behold fornuften og ikke kjp mer enn du har bestemt deg for eller har rd til.

n ubetalt regning kan knuse bolig- og jobbdrmmen

Stadig flere unge putter regninger i glemmeboka. For mange fr dette fatale konsekvenser. 

Hvis du dropper betale en regning er veien kort fra inkasso til en betalingsanmerkning. 

Slik du gjerne vil unng en prikk p rullebladet, br du heller ikke ta lett p det skulle f en betalingsanmerkning. Dette er nemlig som bli konomisk svartelistet. 

Dessverre mter jeg stadig unge som har falt konomisk p trynet fordi de rett og slett ikke tenkte gjennom konsekvensene av sine handlinger. Unge fr stadig hyere inkassogjeld og flere ender med betalingsanmerkninger.  I dag har over 50.000 unge i alderen 20?30 r betalingsanmerkninger, viser ferske tall fra Lindorff.

I snitt skylder de 53.919 kroner hver, en kning p syv prosent.

 

Mobil, offentlige avgifter og shopping

Mobilregningen er den regningen flest sliter med betale, etterfulgt av offentlige avgifter og utgifter relatert til varehandel, for eksempel shopping p nett.

starte voksentilvrelsen med betalingsproblemer, er ingen god start. Jeg fr mange henvendelser fra unge som forteller at de har mistet nattesvnen p grunn av ubetalte regninger. De tr verken fortelle det til venner eller familie.

 

Om jeg bare hadde visst

Iflge en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB, er det hele fire av ti unge som ikke vet konsekvensene av en betalingsanmerkning.Om jeg bare hadde visst er en setning jeg hrer alt for ofte. 

Jeg tror det ville vrt langt frre unge med betalingsanmerkninger hvis de hadde hatt bedre kompetanse om privatkonomi. 

 

Betalingsanmerkning kan f store konsekvenser

Fr man n betalingsanmerkning som ung, er det som sette voksentilvrelsen p vent. 

Jobb- og boligdrmmen kan g i tusen knas. Selv det leie en bolig eller f et mobilabonnement, kan by p problemer. En betalingsanmerkning kan flge deg i mange r hvis du ikke betaler tilbake det du skylder. 

 

Vil hre din historie 

De aller fleste har gjort noen sm eller store konomiske feilgrep. Det kan vre alt fra ikke ha samboerkontrakt nr forholdet ryker, f baksmell p skatten, motta inkassovarsel eller ha brukt kredittkortet litt vel flittig.

Listen er lang, og her kan vi lre mye av hverandre. Jeg skal n sette i gang med lage opplringsvideoer for unge, og her har jeg bedt mine flgere p Facebook om bidra med sine historier om en gang de har snublet konomisk. Allerede har jeg ftt inn mange som jeg skal dele med dere i tiden fremover. 

 

nsker du ogs dele din historie, s andre kan lre?  Klikk her og send meg en melding p Facebook. 

 

 

Kom konomisk ovenp etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde konomien.

 

I en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke p rets sommerferie. Da er veien kort til bruke over evne og f en skikkelig blmandag nr ferien er over.

F tilbake nattesvnen. 

Men det er ikke for sent snu den drlige flelsen. Dette er en gyllen mulighet til f et mer behagelig forhold til konomien din.

Det handler om kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger p. Sett av litt tid n s kan du legge deg p puta i kveld med bedre samvittighet.

 

F kontroll  

ta grep om konomien kan nok hres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke lsninger som kan hjelpe deg f kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjr det enklere ha konomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For finne tallene du skal sette inn i budsjettet m du frst kartlegge hva du faktisk bruker penger p. Dette gjr du ved logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvret. Er du kunde i DNB kan du bruke min konomi som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter ha funnet ut av hva du bruker penger p br du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger p skifte mobilabonnement eller forsikring? Her br du ogs ta bevisste valg nr det gjelder hvor mye du nsker bruke p variable utgifter som mat, klr, fritid etc.

 

Mye spare p mat

For de fleste av oss ligger det strste sparepotensiale p matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker p mat og smkjp er fordi de i stor grad skjer p impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved sette opp en matplan kan du spare bde penger og miljet. Bestem dere for hva som skal st p menyen den kommende uken og handle alt sammen p en gang. Det er lurt planlegge slik at dere kan bruke rester fra grsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter ha ftt konomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for fylle p lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og stve.

Sitter du p en gullgruve? 

G gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til betale regningene som plutselig kom litt brtt p etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med benytte hsten til kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan vre ta en hvit mned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker p dette og sett pengene du sparer inn p en sparekonto. Sett ogs et ml med pengene slik at du fr en gulrot i enden.

 

Hstrengjring av konomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for komme deg gjennom den neste mneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her m du bestemme deg for hvor mye du skal bruke p variable poster som mat, klr, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: G gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan vre en hvit mned, eller kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn p sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: G gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det vre fine summer tjene p selge unna.
  • Prioriter regningene: Er konomien trang br du prioritere betale de regningene med hyest rente frst, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel p dette er nedbetalingen p studielnet.
  • Sett deg spareml: Begynn sparingen n for unng bruke over evne neste sommer. S fort du har ftt skikk p konomien br du begynne spare. For gjre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app Spare. Her kan du f regnet ut hvor mye du trenger, sette deg spareml og velge sparemetoden som passer deg. Det kan vre fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning. 

Slik fr du en vellykket Black Friday


I morgen er det duket for den store tilbudsdagen i norske butikker. Men det er noen feller du br passe deg for. 

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines, - og i morgen er det Black Friday, som har blitt en stor handledag ogs i Norge.

Black Friday er ikke lenger kun forbeholdt fredagen, det florerer allerede av tilbud som varer hele uken. Da kan det vre fort gjort g seg vill og bruke mer enn lommeboka tler. 

Gave-kupp

Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger. 

Black Friday er en fin mulighet til f gjort noen julegave-kupp fr prisene settes opp i desember. Har du ikke skrevet liste over hvem du skal kjpe til og hva du skal kjpe anbefaler jeg gjre det n fr du drar kortet. 

Sett et pristak

nsker du f mest ut av rabattene denne uken br du sette av litt tid til planlegging.

Bestem deg for hvor mye penger du skal bruke, og hva du skal kjpe. Kartlegg tilbudene og se hvor mye du kan spare p de ulike varene du har p listen. Det kan vre lurt skrive ned varenummeret slik at du unngr ende opp med fjorrets modell i stede for det du egentlig skulle ha. 

Pass p

Det er viktig huske p at selv om det str at det er rabatt p produktet betyr ikke det at det faktisk er billigere enn ellers. Noen butikker setter faktisk opp prisene fr Black Friday, for s dumpe de ned igjen p selve dagen.

Derfor br du kartlegge hva prisene vanligvis ligger p fr du kjper. 

Mine rd til en vellykket Black Friday:

  • Sett et maksbelp for hvor mye du skal bruke p Black Friday.
  • Skriv en liste over hva du skal kjpe. Denne kan gjerne inneholde rets julegaver eller til kommende bursdager.
  • Sjekk hva produktene vanligvis koster. S unngr du  bli lurt av butikker som setter opp prisene i forkant av Black Friday. 
  • Sjekk hvor du kan f best deal ved ske rundt p nettet eller bruke skemotorer som sammenligner priser.  
  • Det er lett la seg friste, s behold fornuften og ikke kjp utover det du har satt p listen.

Dette br med i statsbudsjettet for at nordmenn skal spare

Tre ting jeg mener br inn i statsbudsjettet for f fart p nordmenns sparing.  

 

Det skal lnne seg jobbe, spare og investere i flge regjeringen. Men i dag er ikke incentivene til spare gode nok.  

 

I dag sparer Ola nordmann primrt i bolig og bankkonto. 8 av 10 eier en bolig og like mange sparer p bankkonto. spre investeringene sine er ikke bare bra for egen lommebok men ogs for AS Norge.

 

For f nordmenn til spare trenger de en gulrot. 

 

BSU

 

BSU er et godt eksempel. Skattefradrag og en hy rente frister mange unge til spare penger til et viktig forml. Maksimalt sparebelp har blitt doblet i denne regjeringsperioden fra 150 000 kroner til 300 000 kroner. Men, det rlige maksbelpet delegger muligheten for mange til fylle opp BSU kontoen sin. Med et maksbelp p 25 000 kroner i ret tar det 12 r fylle opp BSU kontoen. Det er f p 21 r som har en skattbar inntekt. rlig sparebelp br derfor kes.  

 

Skattemotivert pensjonssparing

IPS eller individuell pensjonssparing er ogs et skattemotivert produkt hvor pengene lses til et godt forml, nemlig pensjonsalder. Men slik produktet er utformet er det for mange ikke lnnsomt spare i. Du fr skattefradrag i dag, men nr du tar ut pengene blir de skattet som pensjonsinntekt. Regjeringen gikk til valg p styrke ordningen og gjre det mer attraktivt spare til pensjon.

 

Aksjesparing

Kun en av fire nordmenn sparer i aksjefond, enda frre sparer i enkeltaksjer. Investerer du i norske aksjefond eller enkeltaksjer bidrar du til kt verdiskapning i norsk nringsliv. For stimulere flere til spare i aksjemarkedet hper jeg at det kommer noen skattegunstige sparelsninger. Skjermingsfradraget br kes og en ordning hvor du kan bytte aksjer og aksjefond uten f skatte- realisasjon br komme p plass.

 

Gjennomfres dette er det i alle fall lagt til rette for at nordmenn kan spare mer riktig. Mest sannsynlig kommer det skattekutt i rets statsbudsjett ogs, s de ekstra skattekronene kan vre et bra startskudd til langsiktig sparing.

 

Foreldrenes rolle har aldri vrt viktigere

De unge blir stadig skikkeligere, mer veltilpasset og rett og slett mer like foreldre sine, viser rapport fra NOVA.

Andelen unge som ryker, drikker og driver kriminalitet har aldri vrt lavere, samtidig har bndene mellom unge og foreldre  blitt ytterligere forsterket de senere rene.

Jeg er glad for at dages unge fremstr som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjr ungdomsgenerasjon, men nye tider byr ogs p nye utfordringer. De unge i alderen 18-26 r har en samlet inkassogjeld p hele 1,1 milliarder kroner og stadig flere sliter med betale regningene sine.

Daglig blir jeg kontaktet av unge som m starte sitt voksne liv som gjeldsslaver. Det begynne voksentilvrelser med betalingsvansker er som trykke p pauseknappen. Da m man gjerne sette andre drmmer som bolig, studier i utlandet eller barn p vent.

Foreldrenes rolle som forbilder har aldri vrt viktigere enn n. Det er vr oppgave gi barna vre de verktyene de trenger for kunne leve et best mulig liv som voksne.

Barna er speilbilder av oss selv, og vre vaner flyter over i deres hverdag. I dag har de fleste av oss god konomi, noe som har gjort oss slvere. De fleste foreldre bruker mye tid p lre barna hva som m til for lykkes med idrett, arbeidslivet og studier. Desverre bruker vi for lite tid p lre barna om privatkonomi.

Derfor mener jeg at skolen ogs har et ansvar med lre barna vre om privatkonomi. DNB har i samarbeid med Rde Kors utviklet et digitalt undervisningsopplegg for femte og syvende klasse kalt "Lrepenger". Alle barn burde f det samme grunnlaget slik at de kan f muligheten til oppfylle sine drmmer og leve et verdig liv.

 

 

Dette skal vi bruke skattepengene p

N kommer skattepengene og i disse dager fylles nordmenns kontoer med 29 milliarder kroner

I r kan 2,6 millioner nordmenn forvente f 11 000 kroner i snitt igjen p skatten i flge skatteetaten. Det vil si 28,6 skattekronemilliarder.

Fr du tilbake p skatten har du en gyllen mulighet til friskmelde konomien din.

Det viktigste er at du remerker pengene du fr inn p konto, slik at de ikke forsvinner inn i hverdagsforbruket ditt.

Hele 26 prosent sier de skal spare skattepengene, 18 prosent sier de skal g til ferie, mens 10 prosent planlegger nedbetale p gjeld. Med feriepenger og eventuelle skattepenger er juni en gyllen mned for komme seg konomisk ovenp. Har du dyr gjeld som forbruksln eller kredittkortgjeld br det st verst p prioriteringslisten din. De ekstra kronene br ogs fylle p bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du kontroll p konomien og ferien allerede er betalt kan bde feriepengene og skattepengene kan vre billetten du trenger for realisere det du gr og drmmer om.

De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet kan fylle opp BSU-kontoen, er du midt i livet kan det vre startskuddet til sparingen til pusse opp eller kjpe bten du har siklet p. Hvis du ikke trenger pengene i nrmeste fremtid kan du la de vokse i aksjefond slik at du kan nyte pensjonisttilvrelse uten konomiske bekymringer.

Dette skal vi bruke skattepengene p:

Sparing: 26 prosent

Ferie/reise: 18 prosent

Nedbetale gjeld: 10

Oppussing/interir/vedlikehold av eiendom: 9 prosent

Fritidsaktiviteter/-utsyr/fornyelser: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 8 prosent

Bolig/eiendom: 2 prosent

Barn/familie: 1 prosent

Vet ikke: 19 prosent

Fr ikke tilbake p skatten: 21 prosent

 

Tall: Underskelse gjort av Ipsos MMI for DNB.

Slik bruker du feriepengene smart

Vi har aldri vrt s usikre p hva vi skal bruke feriepengene p, viser en underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB. Mens rundt 13 prosent av oss har vrt usikre de siste rene er det n hele 22 prosent som er i tenkeboksen.

I r planlegger vi nordmenn bruke 18.702 kroner i snitt p ferie. Dette er ca. 2700 kroner mindre enn snittet for i fjor.

At vi er usikre p hva si skal bruke feriepengene vre p og at belpet til ferie skrumpes overrasker meg ikke. Vi er inne i en usikker konomisk periode som gjr at mange holder mer igjen p pengebruken sin.

Siden DNB begynte kartlegge nordmenns ferievaner i 2006 har andelen som skal vre hjemme i ferien aldri vrt s hy som i r. Antall nordmenn som ikke skal noe sted i sommer har nrt doblet seg fra fjorret, fra 13 prosent til 21 prosent.

Mitt rd til deg er: Bruk feriepengene fornuftig!

Feriepengene er en gyllen anledning til komme seg konomisk ovenp. Har du dyr gjeld som forbruksln eller kredittkortgjeld br det st frst p prioriteringslisten. Det kan ogs vre en gyllen mulighet til fylle opp bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du god konomi og ferien allerede er betalt kan feriepengene vre startskuddet for sparing.

Kun en av ti planlegger putte feriepengene i sparegrisen. Underskelsen viser at sparingen avtar med alderen. Blant de unge i aldersgruppen 18-29 r planlegger 16 prosent spare feriepengene, mens det er 12 prosent i aldersgruppen 30-39 r, 10 prosent i aldersgruppen 40-59 r og to prosent blant de over 60 r.

Feriepengene kan vre med p realisere det du drmmer om. De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet br fylle opp BSU-kontoen og de midt i livet br spare til pensjonisttilvrelsen.

Ikke la pengene bare bli stende p konto, men invester heller i noe som kan gi deg en avkastning. Penger du ikke trenger i nrmeste fremtid kan du ta litt mer risiko med.

Dette skal vi bruke feriepengene p:

Ferie/reise: 30 prosent

Sparing: 10 prosent

Oppussing/interir/vedlikehold av eiendom: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 5 prosent

Nedbetale gjeld: 4 prosent

Fritidsaktiviteter/-utstyr/fornyelser: 2 prosent

Bolig/eiendom: 1 prosent

Barn/familie: 2 prosent

Vet ikke: 22 prosent

Fr ikke feriepenger: 33 prosent

Gave-tips til konfirmanten


Konfirmasjonssesongen er i gang og p gavebordet ligger bunker med konvolutter. Her er mine gave-tips! 

En fersk underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB viser at rets konfirmantforeldre skal gi 10 400 kroner i gave til poden. Til andre familiemedlemmer vil man gi 2780 kroner, 733 kroner til familievenner, mens til naboer og vrige vil man bla opp 545 kroner.

Det er ikke noe fasitsvar for hvor mye penger man skal bruke p konfirmanten. Gi hva du selv mener er riktig og hva lommeboken tillater. Det er tanken som teller, ikke gavebelpet. Det er gjerne talene og atmosfren vi mimrer om senere.

200-1000 kroner

Man trenger ikke etterflge belpene fra underskelsen. De helt nre, som besteforeldre, kan gi rundt 1000 kroner. Tante og onkel kan gi rundt 500-lappen, kusiner og fettere det samme, mens til andre venner kan man gi rundt 200 kroner.

Hvis du ikke skal p konfirmasjonsfesten er det ingen grunn til at du skal gi gave. 

Gave til fremtiden

Penger str verst p nskelisten til rets konfirmanter, viser underskelsen. Den store haugen med kontanter er nok med p forsterke pengefokuset blant de unge.

Det kan vre lurt  heller gi en gave du vet at konfirmanten kan ha nytte av i fremtiden. Penger p boligsparekonto, spareavtale i fond, kunst eller smykker blir kanskje ikke den mest populre konfirmasjonsgaven, men vil definitivt gi glede senere.

Jeg oppfordrer alle foreldre til opprette en boligsparekonto og er aksjefond som gjestene kan sette inn penger p. Opprett gjerne andre kontoer i tillegg som for eksempel er remerket utdannelse eller billappen s kan gjestene selv velge hvilke spareml de nsker bidra til. 

 

Smil Silje 

Ikke g glipp av disse fradragene

Lrdag er fristen for levere inn selvangivelsen. Har du husket trekke fra alle fradragene du har krav p?

Det er to ting du m gjre med selvangivelsen. Frst m du sjekke at alt er riktig. Er det noe feil eller du har glemt fylle inn noe kan du risikere straffeskatt. S starter du skattejakten etter fradrag du kan ha krav p. 

Start med fylle ut fradragsveilederen p skatteetaten.no

Den strste fradragsposten er post 3.2. Her kan du spare tusenvis av skattekroner. Er avstanden mellom hjem og jobb mer enn 46,4 kilometer tur-retur kan du f reisefradrag. Reiseveien regnes som antall kilometer den korteste veien uavhengig av hvilken vei du kjrer, hvilket transportmiddel du bruker eller om du sitter p med andre. Fyll ut reisefradragskalkulatoren for se hvor mye du har krav p. Hvis du overnatter et annet sted enn hjemme p grunn av jobb, br du sjekke om du kan f fradrag for merkostnader til kost og losji og til reise til og fra hjemmet. Dette gjr du ved fylle ut pendlerveiviseren.

Har du barn som er yngre enn 12 r i inntektsret og/eller barn som er 12 r eller eldre som har srskilt behov for omsorg og pleie, br du sjekke om du har ftt utnyttet foreldrefradraget fullt ut.  Du har rett p 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Har du to barn er det derfor viktig sjekke belpet som str oppfrt i post 3.2.10.  Str det 40 000 kroner der kan du g videre. Hvis ikke kan du fylle p med andre utgifter som gjelder pass av barn. Betaler du en barnevakt for passe barna kan du legge til disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du m kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spr. Da m det lages en enkel kvittering der navnet og adressen p mottakeren fremgr i tillegg til belpets strrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i ret hvitt. Du kan betale mer, men da m belpet rapporteres p mottakeren: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/Forenklet-oppgjor-for-private-arbeidsgivere/.

Du kan ogs plusse p utgiftene for kjring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjringen gjr at det blir en omvei til jobben. Det er kostnadene for den ekstra kjringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.

Gr barna p en annen aktivitet enn SFO kan de utgiftene ogs legges til. Dette kan f.eks. vre aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkr at ordningen m vre etablert som et alternativ til skolefritidsordning p barneskole, bde med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregr i helg eller p kveldstid gis det ikke fradrag.

 

Smil Silje

Derfor tar n av tre studenter opp kredittkortln



En ny underskelse gjennomfrt av Universitas og Norsk studentorganisasjon viser at flere studenter tyr til kredittkort og forbruksln  for f endene til mtes. 

Hele n av tre studenter har sett seg ndt til bruke lnte penger for dekke basisbehov som mat og husleie.

I flge SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter er sttten fra Lnekassen spist opp av kun levekostnadene som er 8 670 kroner for en kvinne og 9 020 kroner for en mann. Boutgifter og festligheter kommer i tillegg. Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiesttten alene vre vanskelig leve av. 

Ni av ti studenter sier de ikke klarer leve p studiesttten fra Lnekassen, vise underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI. For finansiere studenttilvrelsen sier 68 prosent at de jobber ved siden av studiene, 32 prosent fr sttte konomisk fra foreldre eller andre rundt og 35 prosent at de bruker oppsparte midler.

Studentene har ftt langt drligere levevilkr de siste rene. Det er blitt dyrere leve, spesielt bo, og studiesttten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har frt til at de som ikke fr konomisk hjelp av foreldrene sine m jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen gr utover studiene, og paradoksalt nok fr mange av disse redusert studiesttten som flge av at de tjener for mye. 

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene mter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 r, viser underskelsen.

jobbe ved siden av studiene er bde ndvendig, lrerikt og viktig bde for forberede seg til arbeidslivet og for sanke pensjonsopptjening. Men, ingen er tjent med at studentene m jobbe s mye at de fr drlige karakterer, bruker langt flere r enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor br studiesttten kes, slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som fr konomisk sttte hjemmefra, gjennomfre et studie p tilnrmet normal tid. 

Ti konomird til studenten: 

1.      Lag budsjett for ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke p mat, klr osv og flg med p budsjettet ditt i nettbanken.

2.      Betal alltid regningene dine ved forfall for unng purregebyr, benytt deg av e-faktura eller avtalegiro.

3.      Begrens strm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare penger p bytte leverandr.

4.      Vr prisbevisst, se p prislappen fr du handler. Smr matpakke i stedet for kjpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for kjpe drikke.

5.      Vent p salg, kjp inn jul og bursdagsgaver nr det er gode tilbud i butikkene.

6.      Vr tlmodig, lag en nskeliste med ting du vil ha og nsk deg det til jul og bursdag.

7.      Planlegg matinnkjpene, gjr storinnkjp en eller to ganger i uken

8.      Bruk nettet og kjp brukt

9.      Sjekk ut studentrabattene

10.  Utnytt biblioteket for gratis aviser, bker og dvd?er

Regjeringen vil holde norsk ungdom unna luksusfellen



N vil Regjeringen innfre mer kunnskap om privatkonomi p skolene!  

I fredagens statsrd fremmet Regjeringen stortingsmeldingen Fag ? Fordypning ? Forstelse. En fornyelse av kunnskapslftet. Her forslr regjeringen innfre tre tverrfaglige temaer i lreplanen:  folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt brekraftig utvikling. Her skal kunnskap om privatkonomi inn i begrepet livsmestring, foreslr regjeringen, som skriver: Kunnskap om privatkonomi og forbruk er viktig for mestre livet.. 

I dag vokser alt for mange unge opp med manglende kunnskap om egen konomi, og er overraskende gamle fr de forstr at penger ikke er en uuttmmelig ressurs. Mange lrer nok ikke fr de gr p en konomisk smell! Noe som gr hardt utover livskvaliteten. 

I rapporten, Rik og forsmt, basert p en stor underskelse av Respons analyse for DNB kommer det frem at norske barn mangler grunnleggende konomisk kunnskap sammenliknet med andre europeiske land. 

Dette kan f store konsekvenser for voksenlivet. I dag har unge nordmenn mellom 18 og 26 r en forfalt inkassogjeld p over en milliard kroner. 

Det er utrolig viktig lre pengevett i ung alder, og det burde vre en del av pensum. DNB har hatt stor suksess med sitt undervisningsopplegg Lrepenger, som retter seg mot elever i 5.-7. klasse og gjennomfres av elevene selv under veiledning fra lrerne. DNB har lenge tatt til orde for styrke undervisningen i privatkonomi i skolen, og har fremmet dette synspunktet blant annet i mter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere.

At regjeringen n vil styrke vektleggingen av privatkonomi er en milepl for alle som har jobbet for at privatkonomi skal f en egen plass p skolebenken. Med mer privatkonomi p pensum er det mange som vil unng Luksusfellen. 

Smil Silje 

 

 

 

Har du barn br du ikke g glipp av disse fradragene

Post 3.2 er den store fradragsposten, her kan du spare flere tusen skattekroner.

Foreldrefradraget

Har du utgifter til pass av barn som er yngre enn 12 r i inntektsret og/eller barn som er 12 r eller eldre som har srskilt behov for omsorg og pleie, kan du f fradrag for dette. Fradrag er begrenset til 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det frste. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Disse utgiftene vil st under foreldrefradraget i post 3.2.10. Foreldrefradraget for to barn er for eksempel 40 000 kroner. Str det frre utgifter oppfrt p foreldrefradraget, fyll p hvis mulig, str det 40 000 kroner der kan du g videre.

Barnepass

Betaler du en barnevakt for passe barna mens du er p jobb, studerer eller er p fest kan du trekke fra disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du m kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spr. Da m det lages en enkel kvittering der navnet og adressen p mottakeren fremgr i tillegg til belpets strrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i ret hvitt. Du kan betale mer, men da m belpet rapporteres p mottakeren: Les mer her.

Levering av barnet hvor det er omvei til jobben

Du kan f fradrag for kjring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjringen gjr at det blir en  omvei til jobben. Det er kostnadene til den ekstra kjringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.


Idrettsfritidsordning

Du kan f fradrag for kostnader til fritidsordninger for barn i regi av klubber og foreninger som driver aktiviteter innenfor eget interessefelt. Dette kan f.eks. vre aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkr at ordningen m vre etablert som et alternativ til skolefritidsordning p barneskole, bde med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregr i helg eller p kveldstid gis det ikke fradrag.

Smil Silje

Start skattejakten i selvangivelsen n

I dag ble selvangivelsen tilgjengelig for 3,7 millioner nordmenn som er e-brukere p Altinn.no. Noen jubler nok over at de fikk igjen p skatten, mens andre lurer p hvordan de skal f betalt baksmellen sin.

Uansett om utfallet ble pluss eller minus er du ndt til sjekke om alt stemmer, hvis ikke kan du risikere straffeskatt. I tillegg kan du spare mange skattekroner hvis du fr med deg alle fradragene du har krav p.

Ikke bli en av de 450 000 nordmenn som ikke engang s p tallene sine i fjor. Det er verdt bruke litt tid for sjekke om alt stemmer og om du kan spare skatt.

For kontrollere at opplysningene er korrekte og fullstendige trenger du lnns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver, rsoppgaver fra banker og annen relevant dokumentasjon. Alt dette har du ftt tilsendt, enten per post, i nettbanken din eller du finner det p Altinn.

For finne ut av hvilke fradrag du har krav p, start skattejakten med fylle ut fradragsveilederen som du finner p skatteetatens hjemmesider:

Hvilke fradrag du har krav p avhenger mye av livssituasjon. Har du nettopp ftt barn, er nyskilt, blitt pensjonist, kjpt bolig, hytte eller bil, flyttet lenger unna jobben osv er det ekstra viktig vre ppasselig.

Smil Silje.

 

 

 

Lker du for f bedre plass i klesskapet?

Nordmenns overfylte klesskap har gitt grobunn til at nye ord, som lke, n str p ventelisten for komme med i ordboka. Hvorfor er vi s motvillige til kaste det vi aldri bruker?

En av tre nordmenn har s mye klr at de ikke klarer lukke igjen klesskapet. Samtidig vil vi ikke kvitte oss med det vi aldri bruker, skrev NTB p sndag.

Tallene er fra den rlige underskelsen Storage report som viser at vi nordmenn har gjennomsnittlig 61 klesplagg, sko og vesker i garderoben sin. Paradokset er at selv om vi har overfylte skap klager de fleste av oss p at vi til tider strever med finne noe ha p.

Bruker du denne?

Hvor ofte bruker du egentlig de ulike plaggene, skoene og veskene du har i klesskapet ditt? Er du som folk flest bruker du kun halvparten av tingene regelmessig, og rundt hele tte av ti oppgir at de har for mange plagg de ikke bruker. Mange av oss har nok flt p frustrasjonen over rive ut hauger med klr eller sko for grave seg frem til det du faktisk skal bruke en fredags kveld.

I dag gr vi nok fortere lei av det vi har i klesskapet fordi vi pvirkes av kanaler vi ikke hadde fr, som sosiale medier og blogger. Dette gjr at vi fortsetter presse nye plagg inn i skapet uten at vi kvitter oss med et gamle, kun fire av ti kan tenke seg halvere utvalget sitt gjennom kvitte seg med det undvendige.

Skaphus

Vr samlemani har gjort at ett skap til hver person i familien ikke lenger er nok, n fyller vi huset med strre skap, flere skap, skap i kriker og kroker, skap under trappen og der det skulle finnes plass, forteller leverandrene av ferdige og skreddersydde lagerlsninger for klr til NTB.

Ogs sprket vrt har endret seg med kjpevanene vre. Ord som walk-in-closet, trsteshoppe og shoppestopp er n finne i den norske ordboka. Et nytt ord som str p ventelisten er lke som betyr henge klr lag p lag p for eksempel en kleshenger eller knagg.

Mange av oss har nok et sparegen hvor vi velger beholde ting i tilfelle vi fr bruk for det ved en senere anledning. Sannheten er at hvis du ikke har brukt det p et r er sjansen liten for at du kommer til bruke det igjen. Ofte kan det vre minner knyttet til klr som gjr oss motvillige til selge eller kaste, men hva skal man egentlig med brudekjolen sin. Hva med gi den bort til en som kan f like mye glede av den som du fikk?

Kvitt deg med skjelettene i skapet:

  • Rydd vekk for sesongen: Rydd bort sesongbaserte klr slik at du slipper bruke plass p ullunderty om sommeren. Da slipper d

    u ogs g lei av se de samme klrne ret rundt.

  • Byttekveld med venninner:  Det du har gtt lei av i klesskapet kan vre en annens skatt. Inviter venninnene over p en byttekveld der alle tar med noe de ikke bruker lenger.

  • Selg og gi bort: G gjennom klesskapet ditt og tenk gjennom hva du faktisk bruker. Lag en haug med det som kan selges og en med gi bort. Ved gi bort fr du ikke bare bedre plass i skapet, du gjr ogs en god gjerning ved hjelpe de som ikke har s mye.

  • Kartlegg klesskapet: Finn ut hva du allerede har og hva som passer sammen med resten av klesskapet ditt. P denne mten kan du unng impulskjpene du bare fr brukt et par ganger, eller aldri!

F sparepengene til yngle i lavrentetiden



I dag ble den historisk lave styringsrenten enda lavere da sentralbanksjef ystein Olsen kuttet renta ytterligere ned fra 0,75 til 0,5 prosent.

En lavere rente betyr mer rutte med for de som har boligln, samtidig fr vi mindre igjen for pengene vi har stende p sparekonto.

Etter at nordmenn tok ut pengene fra madrassen har vi vrt lojale til sparekontoen. Til tross for lav avkastning har fortsatt rundt 80 prosent av oss pengene p sparekonto. N som renten er s lav gjr du lurt i se etter andre spareformer.

Hvis du ikke planlegger bruke sparepengene p en stund br du investere de i aksjemarkedet. Det finnes mange ulike muligheter spare p. Det viktigste er at du setter deg noen spareml og kjenner p hvilken risiko du nsker ta. 

Hva passer for deg?

Aksjefond

Med aksjefond investerer du i flere enkeltaksjer. Det passer best for deg som skal spare fem r eller mer og som vet at verdien av pengene bde kan g opp og ned.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond investerer i bde renter og aksjer. Hvor lenge du br spare i et kombinasjonsfond avhenger av hvor stor andel du plasserer i aksjer. Har du 50 prosent aksjer og 50 prosent renter br du spare tre r eller mer.

Rentefond

Med rentefond investerer du i noe som kalles rentebrende papirer. Dette passer for deg som nsker lav risiko med litt bedre avkastning enn bankinnskudd.

Obligasjonsfond

Kort fortalt er obligasjonsmarkedet et marked for omsette ln med lang lpetid. Obligasjonsfond har hyere forventet avkastning enn pengemarkedsfond. Til gjengjeld m du forvente litt strre verdisvingninger. spare i obligasjonsfond er mest lnnsomt nr rentenivet er stabilt eller p vei nedover. Ofte er rentefall sammenfallende med fallende aksjefond. Dermed kan det vre klokt spare i bde obligasjons- og aksjefond.

Enkeltaksjer

Passer for de som nsker ta mer risiko. Her er avkastningspotensialet hyere, jo mer risiko du tar. Ikke spekuler med penger som du ikke tler tape, men det er jo lov leke seg litt hvis man har muligheten. Kjper du norske enkeltaksjer, kjper du en bit av Norge. Dermed er du med p verdiskapningen og kan f muligheten til bde lrdom og fortjeneste.

Norsk konomi - Er bildet s dystert som det males?



I dag la SSB frem sine konomiske analyser med budskapet: for norsk konomi som helhet er det en alvorlig situasjon, men ingen krise.Tidligere i r hrte vi sentralbanksjefen advare oss om at vinteren kommer. Men, er egentlig bildet s dystert som det blir malt?

Til tross for overskrifter som varsler drlige tider ser vi nordmenn lysere p konomien n enn vi gjorde ved utgangen av 2015, viser ny underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB. Samtidig er det 43 prosent av oss som tror at Norge som helhet har verre tider i vente.

Selv om mange forventer ytterligere nedgang i norsk konomi har husholdningene fortsatt god tro p egen konomi. Kun n av ti forventer trangere tider for sin egen lommebok.

At vi er positive til vr egen konomiske situasjon er avgjrende for at hjulene til Norges konomi ikke stopper opp. For hva skjer hvis vi bruker mindre penger, hvis vi stenger pengekranen og bestemmer oss for spare alle pengene vre?

Oftest kutter vi ned p de store investeringene frst, som bil. Hvis alle utsetter bilkjpet vil forhandlerne bli ndt til si opp folk, som igjen vil bruke mindre penger, som igjen forrsaker at flere mister jobben. Dominobrikkene begynner falle og arbeidsledigheten vil ke ytterligere. For unng dette er det viktig at vi fortsetter ha god tro p egen konomi og ikke skrur p forbruksbremsen. Mange er allerede i en konomisk srbar situasjon. For samtidig som Norge er ett av verdens rikeste land, er gjeldsveksten hy.

I perioden 2004 til 2014 kte gjennomsnittlig samlet inntekt med 58 prosent, mens gjelden kte med 96 prosent. Nr gjelden lper fra inntekten, blir konomien vr mer srbar. Andel husholdninger hvor gjelden utgjorde mer enn tre ganger samlet inntekt har kt fra 9,3 prosent til 16,4 prosent over ti r. Her er de unge mer srbare da de har hyest gjeld i forhold til inntekt.

I usikre tider er det enda viktigere enn fr ha orden p konomien sin. Nr kun en av fire nordmenn har et budsjett betyr det at mange vil mtte snu opp ned p forbruket sitt hvis noe uforutsett skulle skje. Det er verken bra for egen eller Norges konomi. Med oversikt og kontroll kan du bruke penger med god samvittighet og bidra til at hjulene til Norges konomi ikke stopper opp.

Jeg anbefaler deg ta en vrrengjring av konomien din, her er mine tips:

  • G i nettbanken og f oversikt over hva du bruker penger p

  • Sjekk om du prioriterer pengene dine riktig

  • Skrell bort undvendige utgifter

  • Lag et budsjett og gjr rom for sparing

  •  La det g sport i flge budsjettet

  • Opparbeid deg en buffer

  • Nedbetal gjeld til et komfortabelt niv

  • Sett et spareml og spar mnedlig

  • Har du innskuddspensjon, sjekk om du vil endre hvordan pengene dine er plassert

  • Betal ned den dyreste gjelden frst

  • Hvis det kniper, sk om avdragsfrihet p bolig og studieln

Derfor blir det dyrere spise sunt i 2016

I 2015 steg prisene p mat og drikke med 2,4 prosent. Srlig har frisk frukt og grnt blitt tffere mot lommeboka, prisen p frukt steg med 8,7 prosent og grnnsaker med 5,1 prosent i fjor.

Over halvparten av maten vi spiser er importert, og hva vi m betale for varene i butikken pvirkes av den lave kronekursen som frer til kte priser.

rlig spiser hver av oss rundt 121,9 kilo med grnnsaker, frukt og br, iflge Opplysningskontoret for frukt og grnt sine tall fra januar ifjor.

Med kte utgifter p matvareposten er det lurt vre bevisst p matforbruket sitt. At prisen stiger p sunne matvarer som frisk frukt og grnt betyr ikke at vi m kutte de ut. Vi nordmenn har et enormt sparepotensiale nr det kommer til handlevognen.

Gullgruve i sppelkassa

Mat er det vi bruker mest penger p etter boligutgifter. Hvert r kaster vi mat for over 12 milliarder kroner rett i spla, tenk hva du heller kunne brukt de pengene p.

Mange kan nok kjenne seg igjen i handle ofte, uten ml og mening. Rumler magen havner det gjerne mye du kanskje ikke trenger eller allerede har i kurven.

Planleggingen er nkkelen. Setter du opp en matplan og handler inn for en uke av gangen s sparer du penger, tid og milj.

Spis sunt og spar penger

  • Lag matplan: Planlegg hva dere skal ha til middag i den kommende uken og skriv handlelisten deretter. Bruk gjerne en kokebok som inspirasjon.
  • Se etter tilbud: Det kan vre lurt investere i en fryser s du kan kjpe inn strre kvantum av tilbudsvarer.
  • Kilopris vs. stykkpris: Sjekk prisen nr du handler frukt og grnt. Det kan ofte vre stor forskjell mellom stykkpris og kilopris.
  • Rester i lunsjpakka: Har du middagsrester igjen kan du fryse det ned til senere bruk, eller legge det i lunsjbokser til familiens store og sm.
  • Brtur: Skog og mark er full av sunne godsaker, og det er helt gratis! Plukk blbr, bringebr, bjrnebr, tyttebr, og alt det andre du kan finne der ute. Frys det ned eller lag syltety.

Black Friday sparker i gang julehandelen

Vi adopterer mange tradisjoner fra utlandet. Nettopp feiret vi Halloween, i februar er det duket for Valentines - og i dag er det Black Friday, som har blitt en stor handledag ogs i Norge.


Til forskjell for Valentines og Halloween er Black Friday en dag hvor forbrukeren faktisk kan spare penger - men pass p s du ikke havner i shoppefella.

Black Friday er en relang tradisjon i USA - der butikkene dumper prisene p fredagen etter Thanksgiving. Den markerer starten p julehandelen for amerikanere som nsker sikre seg julegaver p billigsalg. Den tradisjonen har de siste rene ogs inntatt Norge. Det florerer allerede av tilbud, og mange butikker har kjrt Black Friday-tilbud hele uken. Ikke uten grunn, for i r er handelsnringen mer avhengig at vi pner lommeboka.

rets julehandelstall fra Virke og DNB viser at vi ikke skal handle for s mye mer enn i fjor. Usikre tider gjr at vi holder tilbake p forbruket, naturlig nok. Men, for handelsnringen betyr det tapte inntekter som gjr at flere kan st i fare for miste jobben sin. Handelsnringen lokker oss derfor med gode tilbud slik at vi skal bruke penger.

Jeg tror mange trenger f et spark bak for sette i gang julehandelen. Det er bra for egen og handelsnringens konomi. Mange av oss starter nemlig altfor sent med julehandelen. I flge underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI sier tre av ti at de panikkhandler. Like mange innrmmer at de bruker mer penger enn planlagt. Ha derfor gavelisten klar og kjp inn det du trenger til jul og deg selv i dag hvor det er tilbud. Etter i dag m du vente til etter jul for se de samme tilbudene. Men, pass p s fristelsene ikke overgr fornuften. Det er mye du kanskje fr lyst p nr du ser halv pris eller 70 prosent avslag, men tenk p om det er noe du trenger. Hold deg derfor til listen og budsjettet.

Det kan vre vanskelig sortere ut hva som er et godt kjp i den store tilbudsjungelen. For ikke sammenlikne epler mot prer er det viktig se p varenummeret.

Her er mine rd til Black Friday:

  • Skriv opp en liste over hva du trenger. Dette inkluderer gavelisten til jul og evt. bursdager.
  • Bruk en av skemotorene p nett for sammenligne priser. P den mten ser du hvor god deal du egentlig gjr.
  • Det er lett la seg friste, s behold fornuften og ikke kjp mer enn du har bestemt deg for eller har rd til.
  • Det er en ypperlig dag for gjre gode kjp, men du kan lett falle i shoppefelle uten en plan.

Nordmenn ser lyst p fremtiden



Norske forbrukere ser fortsatt lyst p fremtiden, men optimismen er litt lavere enn i hst.

Dette viser en ny underskelse som Ipsos MMI har utfrt for DNB. Nrmere 3 av 10 mener at privatkonomien vil bli bedre det neste ret, mens 6 av 10 mener den vil forbli uendret. Kun 1 av 10 mener at privatkonomien vil bli drligere.

Optimismen har gtt litt tilbake fra 2. halvr 2012. N er det flere som tror p en uendret konomi. Det er fortsatt positive fortegn i norsk konomi, men i stedet for videre oppgang ser det ut til at ting i strre grad flater ut. Takten i boligmarkedet er n avtakende, arbeidsledigheten har begynt stige og lnnsoppgjret i r sps bli mer moderat.

Optimismen til egen konomi er strst blant de yngste. 56 prosent av de i alderen 18 til 24 r og 40 prosent av de i alderen 25 til 39 r tror p bedret konomi. Blant personer i alderen 40-59 r er tilsvarende andel 28 prosent, mens kun 9 prosent av de over 60 r tror konomien blir bedre det neste ret.

Dette henger sammen med at forventninger til egen konomi i stor grad er knyttet opp til lnn. De yngre er p vei opp lnnsstigen, mens mange midt i livet har ndd toppen. De over 60 r er mest pessimistiske fordi mange er pensjonister og inntekten har gtt ned.

Etter lnn (34 prosent) tror det norske folk at renten (12 prosent), matvareprisene (10 prosent), strm (5 prosent) og aksjer (3 prosent) vil pvirke privatkonomien mest denne sommeren.

Selv om vi fortsatt tror p gode tider i Norge, er det viktig tenke p at verken Norge eller din egen privatkonomi er usrbar. Ta derfor hyde for at uventede ting kan skje. Prioriter nedbetale gjeld, lag budsjett og bygg opp en buffer til uforutsette hendelser.

Smil Silje

Vi tenker mindre p arvingene



Dagens og morgendagens pensjonister unner seg leve det gode liv uten tanke p arvingene, viser en ny underskelse som Ipsos MMI har gjennomfrt for DNB.

Hele 3 av 4 nsker unne seg en romslig pensjonisttilvrelse uten tanke p spare til arvinger. Mens generasjonen fr gjerne spinket og sparte, nsker dagens pensjonister leve livet. Jeg tror dette er et resultat av kt velstand og at pensjonisttilvrelsen varer lenger enn fr.

Folk lever lenger enn fr og er unge i sinn og skinn til langt opp i pensjonsalderen. Sistnevnte frer til at arven kommer senere. Arvingene etablerer seg som regel nr foreldrene fortsatt er i live og lenge fr de har ftt noen arv. Dagens foreldre er ofte vitne til at barna klarer seg fint og vel s det, og det gjr det nok lettere bruke pengene p seg selv. Noen oppfordrer ogs foreldre og besteforeldre til bruke penger p seg selv, noe flere kunne lre av. Det er ingen selvflge arve, det er en eventuell bonus.

Den samme underskelsen viser at 1 av 5 har gitt eller planlegger gi forskudd p arv. gi forskudd p arv til barn eller barnebarn er smart. Da unngr arvingene mtte betale arveavgift, og de fr arven nr de faktisk trenger den, nr de skal etablere seg. Og best av alt; gir du arv nr du fortsatt er i live kan det bidra til det ikke oppstr arvekrangler og splid i familien.

Nr du blir pensjonist blir inntekten mindre, mens drmmene gjerne blir strre. ha hundre prosent fritid er ikke billig. Stadig flere pensjonister tar derfor opp ln p boligen for kunne leve det gode liv. Man lever bare en gang s LEV LIVET og tenk p deg selv!

Smil Silje

Hvordan hjelpe barn/barnebarn inn i boligmarkedet

Vurderer du gi barn eller barnebarn konomisk hjelp til boligkjp? I s fall er du ikke alene. Hele to av fem har hjulpet barn eller barnebarn inn p boligmarkedet i flge en ny underskelse som Ipsos MMI har gjennomfrt for DNB.

Med hye boligpriser og krav om 15 prosent egenkapital er det langt flere unge enn fr som trenger konomisk hjelp til boligkjp. Den vanligste mten for foreldre og besteforeldre hjelpe p er gi pengegave og/eller forskudd p arv (65 prosent). Dernest kommer stille sikkerhet i egen bolig (34 prosent), gi privat ln (21 prosent) og vre medlnetaker (17 prosent), viser underskelsen.

Til hsten skal mange unge forlate redet for begynne studere, og mange foreldre lurer nok p hvordan de kan hjelpe dem. Det beste er begynne tenke p dette flere r fr barna skal flytte hjemmefra. Du har kanskje flere barn, og da er det viktig at du kan hjelp alle og ikke bare den som flytter hjemmefra frst. Med god planlegging kan du bde spare penger til boligforml og spare arveavgift. Det er riktignok flere mter hjelpe barn eller barnebarn p. Her har jeg listet opp flere alternativer.

Boligsparing
Foreldre og besteforeldre kan opprette Barnas boligkonto, en sparekonto hvor sparingen skjer i barnets navn og er forbeholdt fremtidig boligkjp.

Pengegaver
Hver av foreldre/besteforeldre kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbelp rlig som pengegave, uten at det utlser arveavgift eller spiser av fribelpet for arv. For begge foreldrene/besteforeldrene utgjr det til sammen et belp p 82.122 kroner rlig for 2013. Du trenger ikke sende inn gavemelding til Skatteetaten nr du mottar verdier som er innenfor det rlige fribelpet.

Hver av foreldrene/besteforeldrene kan gi inntil 470.000 i forskudd p arv uten at det utlser arveavgift. Belpet skal meldes innen en mned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjret. Arv eller gave som til sammen utgjr en verdi av kr. 100 000 eller mer, plikter du gi opplysninger om i selvangivelsen eller p eget ark. En slik formueskning er ikke skattepliktig inntekt, men skal likevel oppgis til skattekontoret med innlevering av selvangivelsen.

Foreldre/besteforeldre kan bidra med konomisk sttte nr barna studerer. Sttten gir ikke arveavgift, s lenge den brukes opp. Pengene kan for eksempel brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke spares. Sttten m gis periodisk, minst fire ganger i ret. Det er ingen grense p belpet. Studerer barnet i Norge er det ikke krav til innberetning, men det kan vre lurt merke overfringene med "Studiesttte".

Privat ln
Foreldre/besteforeldre kan gi et privat ln med en skriftlig avtale om tilbakebetaling. Det m brukes normrente, som for tiden er p 2,25 prosent, for unng arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebelpet p halvparten av grunnbelpet i folketrygden (1/2 G) som barnet kan f fra hver av foreldrene/besteforeldrene. Lnet og rentene skal fres i begges selvangivelse. Legg ved lneavtale som dokumentasjon.

Tilleggssikkerhet i egen bolig
Foreldre kan ta tilleggssikkerhet i sin egen bolig. Det betyr at foreldrene er medansvarlige for den delen av lnet de har stilt sikkerhet for. Klarer ikke barnet betale, tar foreldrene over ansvaret. For sikre belpet det kausjoneres for, br lntager forsikre seg i forhold til dd og ufrhet.

Medlnetaker
Hvis barnet ikke fr lnet alene, kan foreldrene stille som medlntakere. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen m tinglyses. Dette er ikke anbefale som en varig lsning.

Ha en herlig dag!

Smil Silje