hits

mars 2016

Har du barn br du ikke g glipp av disse fradragene

Post 3.2 er den store fradragsposten, her kan du spare flere tusen skattekroner.

Foreldrefradraget

Har du utgifter til pass av barn som er yngre enn 12 r i inntektsret og/eller barn som er 12 r eller eldre som har srskilt behov for omsorg og pleie, kan du f fradrag for dette. Fradrag er begrenset til 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det frste. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Disse utgiftene vil st under foreldrefradraget i post 3.2.10. Foreldrefradraget for to barn er for eksempel 40 000 kroner. Str det frre utgifter oppfrt p foreldrefradraget, fyll p hvis mulig, str det 40 000 kroner der kan du g videre.

Barnepass

Betaler du en barnevakt for passe barna mens du er p jobb, studerer eller er p fest kan du trekke fra disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du m kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spr. Da m det lages en enkel kvittering der navnet og adressen p mottakeren fremgr i tillegg til belpets strrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i ret hvitt. Du kan betale mer, men da m belpet rapporteres p mottakeren: Les mer her.

Levering av barnet hvor det er omvei til jobben

Du kan f fradrag for kjring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjringen gjr at det blir en  omvei til jobben. Det er kostnadene til den ekstra kjringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.


Idrettsfritidsordning

Du kan f fradrag for kostnader til fritidsordninger for barn i regi av klubber og foreninger som driver aktiviteter innenfor eget interessefelt. Dette kan f.eks. vre aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkr at ordningen m vre etablert som et alternativ til skolefritidsordning p barneskole, bde med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregr i helg eller p kveldstid gis det ikke fradrag.

Smil Silje

Start skattejakten i selvangivelsen n

I dag ble selvangivelsen tilgjengelig for 3,7 millioner nordmenn som er e-brukere p Altinn.no. Noen jubler nok over at de fikk igjen p skatten, mens andre lurer p hvordan de skal f betalt baksmellen sin.

Uansett om utfallet ble pluss eller minus er du ndt til sjekke om alt stemmer, hvis ikke kan du risikere straffeskatt. I tillegg kan du spare mange skattekroner hvis du fr med deg alle fradragene du har krav p.

Ikke bli en av de 450 000 nordmenn som ikke engang s p tallene sine i fjor. Det er verdt bruke litt tid for sjekke om alt stemmer og om du kan spare skatt.

For kontrollere at opplysningene er korrekte og fullstendige trenger du lnns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver, rsoppgaver fra banker og annen relevant dokumentasjon. Alt dette har du ftt tilsendt, enten per post, i nettbanken din eller du finner det p Altinn.

For finne ut av hvilke fradrag du har krav p, start skattejakten med fylle ut fradragsveilederen som du finner p skatteetatens hjemmesider:

Hvilke fradrag du har krav p avhenger mye av livssituasjon. Har du nettopp ftt barn, er nyskilt, blitt pensjonist, kjpt bolig, hytte eller bil, flyttet lenger unna jobben osv er det ekstra viktig vre ppasselig.

Smil Silje.

 

 

 

Lker du for f bedre plass i klesskapet?

Nordmenns overfylte klesskap har gitt grobunn til at nye ord, som lke, n str p ventelisten for komme med i ordboka. Hvorfor er vi s motvillige til kaste det vi aldri bruker?

En av tre nordmenn har s mye klr at de ikke klarer lukke igjen klesskapet. Samtidig vil vi ikke kvitte oss med det vi aldri bruker, skrev NTB p sndag.

Tallene er fra den rlige underskelsen Storage report som viser at vi nordmenn har gjennomsnittlig 61 klesplagg, sko og vesker i garderoben sin. Paradokset er at selv om vi har overfylte skap klager de fleste av oss p at vi til tider strever med finne noe ha p.

Bruker du denne?

Hvor ofte bruker du egentlig de ulike plaggene, skoene og veskene du har i klesskapet ditt? Er du som folk flest bruker du kun halvparten av tingene regelmessig, og rundt hele tte av ti oppgir at de har for mange plagg de ikke bruker. Mange av oss har nok flt p frustrasjonen over rive ut hauger med klr eller sko for grave seg frem til det du faktisk skal bruke en fredags kveld.

I dag gr vi nok fortere lei av det vi har i klesskapet fordi vi pvirkes av kanaler vi ikke hadde fr, som sosiale medier og blogger. Dette gjr at vi fortsetter presse nye plagg inn i skapet uten at vi kvitter oss med et gamle, kun fire av ti kan tenke seg halvere utvalget sitt gjennom kvitte seg med det undvendige.

Skaphus

Vr samlemani har gjort at ett skap til hver person i familien ikke lenger er nok, n fyller vi huset med strre skap, flere skap, skap i kriker og kroker, skap under trappen og der det skulle finnes plass, forteller leverandrene av ferdige og skreddersydde lagerlsninger for klr til NTB.

Ogs sprket vrt har endret seg med kjpevanene vre. Ord som walk-in-closet, trsteshoppe og shoppestopp er n finne i den norske ordboka. Et nytt ord som str p ventelisten er lke som betyr henge klr lag p lag p for eksempel en kleshenger eller knagg.

Mange av oss har nok et sparegen hvor vi velger beholde ting i tilfelle vi fr bruk for det ved en senere anledning. Sannheten er at hvis du ikke har brukt det p et r er sjansen liten for at du kommer til bruke det igjen. Ofte kan det vre minner knyttet til klr som gjr oss motvillige til selge eller kaste, men hva skal man egentlig med brudekjolen sin. Hva med gi den bort til en som kan f like mye glede av den som du fikk?

Kvitt deg med skjelettene i skapet:

  • Rydd vekk for sesongen: Rydd bort sesongbaserte klr slik at du slipper bruke plass p ullunderty om sommeren. Da slipper d

    u ogs g lei av se de samme klrne ret rundt.

  • Byttekveld med venninner:  Det du har gtt lei av i klesskapet kan vre en annens skatt. Inviter venninnene over p en byttekveld der alle tar med noe de ikke bruker lenger.

  • Selg og gi bort: G gjennom klesskapet ditt og tenk gjennom hva du faktisk bruker. Lag en haug med det som kan selges og en med gi bort. Ved gi bort fr du ikke bare bedre plass i skapet, du gjr ogs en god gjerning ved hjelpe de som ikke har s mye.

  • Kartlegg klesskapet: Finn ut hva du allerede har og hva som passer sammen med resten av klesskapet ditt. P denne mten kan du unng impulskjpene du bare fr brukt et par ganger, eller aldri!

F sparepengene til yngle i lavrentetiden



I dag ble den historisk lave styringsrenten enda lavere da sentralbanksjef ystein Olsen kuttet renta ytterligere ned fra 0,75 til 0,5 prosent.

En lavere rente betyr mer rutte med for de som har boligln, samtidig fr vi mindre igjen for pengene vi har stende p sparekonto.

Etter at nordmenn tok ut pengene fra madrassen har vi vrt lojale til sparekontoen. Til tross for lav avkastning har fortsatt rundt 80 prosent av oss pengene p sparekonto. N som renten er s lav gjr du lurt i se etter andre spareformer.

Hvis du ikke planlegger bruke sparepengene p en stund br du investere de i aksjemarkedet. Det finnes mange ulike muligheter spare p. Det viktigste er at du setter deg noen spareml og kjenner p hvilken risiko du nsker ta. 

Hva passer for deg?

Aksjefond

Med aksjefond investerer du i flere enkeltaksjer. Det passer best for deg som skal spare fem r eller mer og som vet at verdien av pengene bde kan g opp og ned.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond investerer i bde renter og aksjer. Hvor lenge du br spare i et kombinasjonsfond avhenger av hvor stor andel du plasserer i aksjer. Har du 50 prosent aksjer og 50 prosent renter br du spare tre r eller mer.

Rentefond

Med rentefond investerer du i noe som kalles rentebrende papirer. Dette passer for deg som nsker lav risiko med litt bedre avkastning enn bankinnskudd.

Obligasjonsfond

Kort fortalt er obligasjonsmarkedet et marked for omsette ln med lang lpetid. Obligasjonsfond har hyere forventet avkastning enn pengemarkedsfond. Til gjengjeld m du forvente litt strre verdisvingninger. spare i obligasjonsfond er mest lnnsomt nr rentenivet er stabilt eller p vei nedover. Ofte er rentefall sammenfallende med fallende aksjefond. Dermed kan det vre klokt spare i bde obligasjons- og aksjefond.

Enkeltaksjer

Passer for de som nsker ta mer risiko. Her er avkastningspotensialet hyere, jo mer risiko du tar. Ikke spekuler med penger som du ikke tler tape, men det er jo lov leke seg litt hvis man har muligheten. Kjper du norske enkeltaksjer, kjper du en bit av Norge. Dermed er du med p verdiskapningen og kan f muligheten til bde lrdom og fortjeneste.

Norsk konomi - Er bildet s dystert som det males?



I dag la SSB frem sine konomiske analyser med budskapet: for norsk konomi som helhet er det en alvorlig situasjon, men ingen krise.Tidligere i r hrte vi sentralbanksjefen advare oss om at vinteren kommer. Men, er egentlig bildet s dystert som det blir malt?

Til tross for overskrifter som varsler drlige tider ser vi nordmenn lysere p konomien n enn vi gjorde ved utgangen av 2015, viser ny underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI for DNB. Samtidig er det 43 prosent av oss som tror at Norge som helhet har verre tider i vente.

Selv om mange forventer ytterligere nedgang i norsk konomi har husholdningene fortsatt god tro p egen konomi. Kun n av ti forventer trangere tider for sin egen lommebok.

At vi er positive til vr egen konomiske situasjon er avgjrende for at hjulene til Norges konomi ikke stopper opp. For hva skjer hvis vi bruker mindre penger, hvis vi stenger pengekranen og bestemmer oss for spare alle pengene vre?

Oftest kutter vi ned p de store investeringene frst, som bil. Hvis alle utsetter bilkjpet vil forhandlerne bli ndt til si opp folk, som igjen vil bruke mindre penger, som igjen forrsaker at flere mister jobben. Dominobrikkene begynner falle og arbeidsledigheten vil ke ytterligere. For unng dette er det viktig at vi fortsetter ha god tro p egen konomi og ikke skrur p forbruksbremsen. Mange er allerede i en konomisk srbar situasjon. For samtidig som Norge er ett av verdens rikeste land, er gjeldsveksten hy.

I perioden 2004 til 2014 kte gjennomsnittlig samlet inntekt med 58 prosent, mens gjelden kte med 96 prosent. Nr gjelden lper fra inntekten, blir konomien vr mer srbar. Andel husholdninger hvor gjelden utgjorde mer enn tre ganger samlet inntekt har kt fra 9,3 prosent til 16,4 prosent over ti r. Her er de unge mer srbare da de har hyest gjeld i forhold til inntekt.

I usikre tider er det enda viktigere enn fr ha orden p konomien sin. Nr kun en av fire nordmenn har et budsjett betyr det at mange vil mtte snu opp ned p forbruket sitt hvis noe uforutsett skulle skje. Det er verken bra for egen eller Norges konomi. Med oversikt og kontroll kan du bruke penger med god samvittighet og bidra til at hjulene til Norges konomi ikke stopper opp.

Jeg anbefaler deg ta en vrrengjring av konomien din, her er mine tips:

  • G i nettbanken og f oversikt over hva du bruker penger p

  • Sjekk om du prioriterer pengene dine riktig

  • Skrell bort undvendige utgifter

  • Lag et budsjett og gjr rom for sparing

  •  La det g sport i flge budsjettet

  • Opparbeid deg en buffer

  • Nedbetal gjeld til et komfortabelt niv

  • Sett et spareml og spar mnedlig

  • Har du innskuddspensjon, sjekk om du vil endre hvordan pengene dine er plassert

  • Betal ned den dyreste gjelden frst

  • Hvis det kniper, sk om avdragsfrihet p bolig og studieln