hits

april 2016

Ikke g glipp av disse fradragene

Lrdag er fristen for levere inn selvangivelsen. Har du husket trekke fra alle fradragene du har krav p?

Det er to ting du m gjre med selvangivelsen. Frst m du sjekke at alt er riktig. Er det noe feil eller du har glemt fylle inn noe kan du risikere straffeskatt. S starter du skattejakten etter fradrag du kan ha krav p. 

Start med fylle ut fradragsveilederen p skatteetaten.no

Den strste fradragsposten er post 3.2. Her kan du spare tusenvis av skattekroner. Er avstanden mellom hjem og jobb mer enn 46,4 kilometer tur-retur kan du f reisefradrag. Reiseveien regnes som antall kilometer den korteste veien uavhengig av hvilken vei du kjrer, hvilket transportmiddel du bruker eller om du sitter p med andre. Fyll ut reisefradragskalkulatoren for se hvor mye du har krav p. Hvis du overnatter et annet sted enn hjemme p grunn av jobb, br du sjekke om du kan f fradrag for merkostnader til kost og losji og til reise til og fra hjemmet. Dette gjr du ved fylle ut pendlerveiviseren.

Har du barn som er yngre enn 12 r i inntektsret og/eller barn som er 12 r eller eldre som har srskilt behov for omsorg og pleie, br du sjekke om du har ftt utnyttet foreldrefradraget fullt ut.  Du har rett p 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Har du to barn er det derfor viktig sjekke belpet som str oppfrt i post 3.2.10.  Str det 40 000 kroner der kan du g videre. Hvis ikke kan du fylle p med andre utgifter som gjelder pass av barn. Betaler du en barnevakt for passe barna kan du legge til disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du m kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spr. Da m det lages en enkel kvittering der navnet og adressen p mottakeren fremgr i tillegg til belpets strrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i ret hvitt. Du kan betale mer, men da m belpet rapporteres p mottakeren: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/Forenklet-oppgjor-for-private-arbeidsgivere/.

Du kan ogs plusse p utgiftene for kjring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjringen gjr at det blir en omvei til jobben. Det er kostnadene for den ekstra kjringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.

Gr barna p en annen aktivitet enn SFO kan de utgiftene ogs legges til. Dette kan f.eks. vre aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkr at ordningen m vre etablert som et alternativ til skolefritidsordning p barneskole, bde med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregr i helg eller p kveldstid gis det ikke fradrag.

 

Smil Silje

Derfor tar n av tre studenter opp kredittkortln



En ny underskelse gjennomfrt av Universitas og Norsk studentorganisasjon viser at flere studenter tyr til kredittkort og forbruksln  for f endene til mtes. 

Hele n av tre studenter har sett seg ndt til bruke lnte penger for dekke basisbehov som mat og husleie.

I flge SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter er sttten fra Lnekassen spist opp av kun levekostnadene som er 8 670 kroner for en kvinne og 9 020 kroner for en mann. Boutgifter og festligheter kommer i tillegg. Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiesttten alene vre vanskelig leve av. 

Ni av ti studenter sier de ikke klarer leve p studiesttten fra Lnekassen, vise underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI. For finansiere studenttilvrelsen sier 68 prosent at de jobber ved siden av studiene, 32 prosent fr sttte konomisk fra foreldre eller andre rundt og 35 prosent at de bruker oppsparte midler.

Studentene har ftt langt drligere levevilkr de siste rene. Det er blitt dyrere leve, spesielt bo, og studiesttten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har frt til at de som ikke fr konomisk hjelp av foreldrene sine m jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen gr utover studiene, og paradoksalt nok fr mange av disse redusert studiesttten som flge av at de tjener for mye. 

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene mter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 r, viser underskelsen.

jobbe ved siden av studiene er bde ndvendig, lrerikt og viktig bde for forberede seg til arbeidslivet og for sanke pensjonsopptjening. Men, ingen er tjent med at studentene m jobbe s mye at de fr drlige karakterer, bruker langt flere r enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor br studiesttten kes, slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som fr konomisk sttte hjemmefra, gjennomfre et studie p tilnrmet normal tid. 

Ti konomird til studenten: 

1.      Lag budsjett for ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke p mat, klr osv og flg med p budsjettet ditt i nettbanken.

2.      Betal alltid regningene dine ved forfall for unng purregebyr, benytt deg av e-faktura eller avtalegiro.

3.      Begrens strm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare penger p bytte leverandr.

4.      Vr prisbevisst, se p prislappen fr du handler. Smr matpakke i stedet for kjpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for kjpe drikke.

5.      Vent p salg, kjp inn jul og bursdagsgaver nr det er gode tilbud i butikkene.

6.      Vr tlmodig, lag en nskeliste med ting du vil ha og nsk deg det til jul og bursdag.

7.      Planlegg matinnkjpene, gjr storinnkjp en eller to ganger i uken

8.      Bruk nettet og kjp brukt

9.      Sjekk ut studentrabattene

10.  Utnytt biblioteket for gratis aviser, bker og dvd?er

Regjeringen vil holde norsk ungdom unna luksusfellen



N vil Regjeringen innfre mer kunnskap om privatkonomi p skolene!  

I fredagens statsrd fremmet Regjeringen stortingsmeldingen Fag ? Fordypning ? Forstelse. En fornyelse av kunnskapslftet. Her forslr regjeringen innfre tre tverrfaglige temaer i lreplanen:  folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt brekraftig utvikling. Her skal kunnskap om privatkonomi inn i begrepet livsmestring, foreslr regjeringen, som skriver: Kunnskap om privatkonomi og forbruk er viktig for mestre livet.. 

I dag vokser alt for mange unge opp med manglende kunnskap om egen konomi, og er overraskende gamle fr de forstr at penger ikke er en uuttmmelig ressurs. Mange lrer nok ikke fr de gr p en konomisk smell! Noe som gr hardt utover livskvaliteten. 

I rapporten, Rik og forsmt, basert p en stor underskelse av Respons analyse for DNB kommer det frem at norske barn mangler grunnleggende konomisk kunnskap sammenliknet med andre europeiske land. 

Dette kan f store konsekvenser for voksenlivet. I dag har unge nordmenn mellom 18 og 26 r en forfalt inkassogjeld p over en milliard kroner. 

Det er utrolig viktig lre pengevett i ung alder, og det burde vre en del av pensum. DNB har hatt stor suksess med sitt undervisningsopplegg Lrepenger, som retter seg mot elever i 5.-7. klasse og gjennomfres av elevene selv under veiledning fra lrerne. DNB har lenge tatt til orde for styrke undervisningen i privatkonomi i skolen, og har fremmet dette synspunktet blant annet i mter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere.

At regjeringen n vil styrke vektleggingen av privatkonomi er en milepl for alle som har jobbet for at privatkonomi skal f en egen plass p skolebenken. Med mer privatkonomi p pensum er det mange som vil unng Luksusfellen. 

Smil Silje