hits

april 2016

Ikke gå glipp av disse fradragene

Lørdag er fristen for å levere inn selvangivelsen. Har du husket å trekke fra alle fradragene du har krav på?

Det er to ting du må gjøre med selvangivelsen. Først må du sjekke at alt er riktig. Er det noe feil eller du har glemt å fylle inn noe kan du risikere straffeskatt. Så starter du skattejakten etter fradrag du kan ha krav på. 

Start med å fylle ut fradragsveilederen på skatteetaten.no

Den største fradragsposten er post 3.2. Her kan du spare tusenvis av skattekroner. Er avstanden mellom hjem og jobb mer enn 46,4 kilometer tur-retur kan du få reisefradrag. Reiseveien regnes som antall kilometer den korteste veien uavhengig av hvilken vei du kjører, hvilket transportmiddel du bruker eller om du sitter på med andre. Fyll ut reisefradragskalkulatoren for å se hvor mye du har krav på. Hvis du overnatter et annet sted enn hjemme på grunn av jobb, bør du sjekke om du kan få fradrag for merkostnader til kost og losji og til reise til og fra hjemmet. Dette gjør du ved å fylle ut pendlerveiviseren.

Har du barn som er yngre enn 12 år i inntektsåret og/eller barn som er 12 år eller eldre som har særskilt behov for omsorg og pleie, bør du sjekke om du har fått utnyttet foreldrefradraget fullt ut.  Du har rett på 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner i tillegg for hvert barn utover det. Det som blir meldt inn til skatteetaten er barnehage- og SFO utgifter. Har du to barn er det derfor viktig å sjekke beløpet som står oppført i post 3.2.10.  Står det 40 000 kroner der kan du gå videre. Hvis ikke kan du fylle på med andre utgifter som gjelder pass av barn. Betaler du en barnevakt for å passe barna kan du legge til disse utgiftene. Du trenger ikke sende dokumentasjon, men du må kunne legge fram dokumentasjon hvis skatteetaten spør. Da må det lages en enkel kvittering der navnet og adressen på mottakeren fremgår i tillegg til beløpets størrelse. Hvis du bruker en barnepasser som ikke jobber som det kan du betale opptil 6000 kroner i året hvitt. Du kan betale mer, men da må beløpet rapporteres på mottakeren: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/Forenklet-oppgjor-for-private-arbeidsgivere/.

Du kan også plusse på utgiftene for kjøring til barnehage, SFO eller dagmamma hvis kjøringen gjør at det blir en omvei til jobben. Det er kostnadene for den ekstra kjøringen som gir rett til fradrag. Det gis fradrag med 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostnader ved bruk av kollektiv transportmiddel.

Går barna på en annen aktivitet enn SFO kan de utgiftene også legges til. Dette kan f.eks. være aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen må være etablert som et alternativ til skolefritidsordning på barneskole, både med hensyn til tidsrom og regularitet. Dersom aktiviteten foregår i helg eller på kveldstid gis det ikke fradrag.

 

Smil Silje

Derfor tar én av tre studenter opp kredittkortlån



En ny undersøkelse gjennomført av Universitas og Norsk studentorganisasjon viser at flere studenter tyr til kredittkort og forbrukslån  for å få endene til å møtes. 

Hele én av tre studenter har sett seg nødt til å bruke lånte penger for å dekke basisbehov som mat og husleie.

I følge SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter er støtten fra Lånekassen spist opp av kun levekostnadene som er 8 670 kroner for en kvinne og 9 020 kroner for en mann. Boutgifter og festligheter kommer i tillegg. Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiestøtten alene være vanskelig å leve av. 

Ni av ti studenter sier de ikke klarer å leve på studiestøtten fra Lånekassen, vise undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI. For å finansiere studenttilværelsen sier 68 prosent at de jobber ved siden av studiene, 32 prosent får støtte økonomisk fra foreldre eller andre rundt og 35 prosent at de bruker oppsparte midler.

Studentene har fått langt dårligere levevilkår de siste årene. Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo, og studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater. Godt over halvparten av studentene som jobber ved siden av mener at jobbingen går utover studiene, og paradoksalt nok får mange av disse redusert studiestøtten som følge av at de tjener for mye. 

Nesten halvparten av de som jobber ved siden av studiene møter denne problemstillingen, totalt 41 prosent og 49 prosent av de mellom 25 og 30 år, viser undersøkelsen.

Å jobbe ved siden av studiene er både nødvendig, lærerikt og viktig både for å forberede seg til arbeidslivet og for å sanke pensjonsopptjening. Men, ingen er tjent med at studentene må jobbe så mye at de får dårlige karakterer, bruker langt flere år enn de ellers ville gjort eller i verste fall dropper ut av studiene. Derfor bør studiestøtten økes, slik at det blir mulig for alle, og ikke bare for de som får økonomisk støtte hjemmefra, å gjennomføre et studie på tilnærmet normal tid. 

Ti økonomiråd til studenten: 

1.      Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær osv og følg med på budsjettet ditt i nettbanken.

2.      Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr, benytt deg av e-faktura eller avtalegiro.

3.      Begrens strøm og mobilforbruket ditt. Sjekk om du kan spare penger på å bytte leverandør.

4.      Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.

5.      Vent på salg, kjøp inn jul og bursdagsgaver når det er gode tilbud i butikkene.

6.      Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk deg det til jul og bursdag.

7.      Planlegg matinnkjøpene, gjør storinnkjøp en eller to ganger i uken

8.      Bruk nettet og kjøp brukt

9.      Sjekk ut studentrabattene

10.  Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og dvd?er

Regjeringen vil holde norsk ungdom unna luksusfellen



Nå vil Regjeringen innføre mer kunnskap om privatøkonomi på skolene!  

I fredagens statsråd fremmet Regjeringen stortingsmeldingen «Fag ? Fordypning ? Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet». Her forslår regjeringen å innføre tre tverrfaglige temaer i læreplanen:  «folkehelse og livsmestring», «demokrati og medborgerskap» samt «bærekraftig utvikling». Her skal kunnskap om privatøkonomi inn i begrepet livsmestring, foreslår regjeringen, som skriver: «Kunnskap om privatøkonomi og forbruk er viktig for å mestre livet.». 

I dag vokser alt for mange unge opp med manglende kunnskap om egen økonomi, og er overraskende gamle før de forstår at penger ikke er en uuttømmelig ressurs. Mange lærer nok ikke før de går på en økonomisk smell! Noe som går hardt utover livskvaliteten. 

I rapporten, «Rik og forsømt», basert på en stor undersøkelse av Respons analyse for DNB kommer det frem at norske barn mangler grunnleggende økonomisk kunnskap sammenliknet med andre europeiske land. 

Dette kan få store konsekvenser for voksenlivet. I dag har unge nordmenn mellom 18 og 26 år en forfalt inkassogjeld på over en milliard kroner. 

Det er utrolig viktig å lære pengevett i ung alder, og det burde være en del av pensum. DNB har hatt stor suksess med sitt undervisningsopplegg «Lærepenger», som retter seg mot elever i 5.-7. klasse og gjennomføres av elevene selv under veiledning fra lærerne. DNB har lenge tatt til orde for å styrke undervisningen i privatøkonomi i skolen, og har fremmet dette synspunktet blant annet i møter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere.

At regjeringen nå vil styrke vektleggingen av privatøkonomi er en milepæl for alle som har jobbet for at privatøkonomi skal få en egen plass på skolebenken. Med mer privatøkonomi på pensum er det mange som vil unngå Luksusfellen. 

Smil Silje