hits

juni 2016

Dette skal vi bruke skattepengene på

Nå kommer skattepengene og i disse dager fylles nordmenns kontoer med 29 milliarder kroner

I år kan 2,6 millioner nordmenn forvente å få 11 000 kroner i snitt igjen på skatten i følge skatteetaten. Det vil si 28,6 skattekronemilliarder.

Får du tilbake på skatten har du en gyllen mulighet til å friskmelde økonomien din.

Det viktigste er at du øremerker pengene du får inn på konto, slik at de ikke forsvinner inn i hverdagsforbruket ditt.

Hele 26 prosent sier de skal spare skattepengene, 18 prosent sier de skal gå til ferie, mens 10 prosent planlegger å nedbetale på gjeld. Med feriepenger og eventuelle skattepenger er juni en gyllen måned for å komme seg økonomisk ovenpå. Har du dyr gjeld som forbrukslån eller kredittkortgjeld bør det stå øverst på prioriteringslisten din. De ekstra kronene bør også fylle på bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du kontroll på økonomien og ferien allerede er betalt kan både feriepengene og skattepengene kan være billetten du trenger for å realisere det du går og drømmer om.

De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet kan fylle opp BSU-kontoen, er du midt i livet kan det være startskuddet til sparingen til å pusse opp eller kjøpe båten du har siklet på. Hvis du ikke trenger pengene i nærmeste fremtid kan du la de vokse i aksjefond slik at du kan nyte pensjonisttilværelse uten økonomiske bekymringer.

Dette skal vi bruke skattepengene på:

Sparing: 26 prosent

Ferie/reise: 18 prosent

Nedbetale gjeld: 10

Oppussing/interiør/vedlikehold av eiendom: 9 prosent

Fritidsaktiviteter/-utsyr/fornøyelser: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 8 prosent

Bolig/eiendom: 2 prosent

Barn/familie: 1 prosent

Vet ikke: 19 prosent

Får ikke tilbake på skatten: 21 prosent

 

Tall: Undersøkelse gjort av Ipsos MMI for DNB.

Slik bruker du feriepengene smart

Vi har aldri vært så usikre på hva vi skal bruke feriepengene på, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB. Mens rundt 13 prosent av oss har vært usikre de siste årene er det nå hele 22 prosent som er i tenkeboksen.

I år planlegger vi nordmenn å bruke 18.702 kroner i snitt på ferie. Dette er ca. 2700 kroner mindre enn snittet for i fjor.

At vi er usikre på hva si skal bruke feriepengene våre på og at beløpet til ferie skrumpes overrasker meg ikke. Vi er inne i en usikker økonomisk periode som gjør at mange holder mer igjen på pengebruken sin.

Siden DNB begynte å kartlegge nordmenns ferievaner i 2006 har andelen som skal være hjemme i ferien aldri vært så høy som i år. Antall nordmenn som ikke skal noe sted i sommer har nært doblet seg fra fjoråret, fra 13 prosent til 21 prosent.

Mitt råd til deg er: Bruk feriepengene fornuftig!

Feriepengene er en gyllen anledning til å komme seg økonomisk ovenpå. Har du dyr gjeld som forbrukslån eller kredittkortgjeld bør det stå først på prioriteringslisten. Det kan også være en gyllen mulighet til å fylle opp bufferen i tilfelle uforutsette utgifter.

Har du god økonomi og ferien allerede er betalt kan feriepengene være startskuddet for sparing.

Kun en av ti planlegger å putte feriepengene i sparegrisen. Undersøkelsen viser at sparingen avtar med alderen. Blant de unge i aldersgruppen 18-29 år planlegger 16 prosent å spare feriepengene, mens det er 12 prosent i aldersgruppen 30-39 år, 10 prosent i aldersgruppen 40-59 år og to prosent blant de over 60 år.

Feriepengene kan være med på å realisere det du drømmer om. De unge som enda ikke har kommet inn i boligmarkedet bør fylle opp BSU-kontoen og de midt i livet bør spare til pensjonisttilværelsen.

Ikke la pengene bare bli stående på konto, men invester heller i noe som kan gi deg en avkastning. Penger du ikke trenger i nærmeste fremtid kan du ta litt mer risiko med.

Dette skal vi bruke feriepengene på:

Ferie/reise: 30 prosent

Sparing: 10 prosent

Oppussing/interiør/vedlikehold av eiendom: 4 prosent

Mat/regninger/generelt forbruk: 5 prosent

Nedbetale gjeld: 4 prosent

Fritidsaktiviteter/-utstyr/fornøyelser: 2 prosent

Bolig/eiendom: 1 prosent

Barn/familie: 2 prosent

Vet ikke: 22 prosent

Får ikke feriepenger: 33 prosent