hits

august 2017

n ubetalt regning kan knuse bolig- og jobbdrmmen

Stadig flere unge putter regninger i glemmeboka. For mange fr dette fatale konsekvenser. 

Hvis du dropper betale en regning er veien kort fra inkasso til en betalingsanmerkning. 

Slik du gjerne vil unng en prikk p rullebladet, br du heller ikke ta lett p det skulle f en betalingsanmerkning. Dette er nemlig som bli konomisk svartelistet. 

Dessverre mter jeg stadig unge som har falt konomisk p trynet fordi de rett og slett ikke tenkte gjennom konsekvensene av sine handlinger. Unge fr stadig hyere inkassogjeld og flere ender med betalingsanmerkninger.  I dag har over 50.000 unge i alderen 20?30 r betalingsanmerkninger, viser ferske tall fra Lindorff.

I snitt skylder de 53.919 kroner hver, en kning p syv prosent.

 

Mobil, offentlige avgifter og shopping

Mobilregningen er den regningen flest sliter med betale, etterfulgt av offentlige avgifter og utgifter relatert til varehandel, for eksempel shopping p nett.

starte voksentilvrelsen med betalingsproblemer, er ingen god start. Jeg fr mange henvendelser fra unge som forteller at de har mistet nattesvnen p grunn av ubetalte regninger. De tr verken fortelle det til venner eller familie.

 

Om jeg bare hadde visst

Iflge en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB, er det hele fire av ti unge som ikke vet konsekvensene av en betalingsanmerkning.Om jeg bare hadde visst er en setning jeg hrer alt for ofte. 

Jeg tror det ville vrt langt frre unge med betalingsanmerkninger hvis de hadde hatt bedre kompetanse om privatkonomi. 

 

Betalingsanmerkning kan f store konsekvenser

Fr man n betalingsanmerkning som ung, er det som sette voksentilvrelsen p vent. 

Jobb- og boligdrmmen kan g i tusen knas. Selv det leie en bolig eller f et mobilabonnement, kan by p problemer. En betalingsanmerkning kan flge deg i mange r hvis du ikke betaler tilbake det du skylder. 

 

Vil hre din historie 

De aller fleste har gjort noen sm eller store konomiske feilgrep. Det kan vre alt fra ikke ha samboerkontrakt nr forholdet ryker, f baksmell p skatten, motta inkassovarsel eller ha brukt kredittkortet litt vel flittig.

Listen er lang, og her kan vi lre mye av hverandre. Jeg skal n sette i gang med lage opplringsvideoer for unge, og her har jeg bedt mine flgere p Facebook om bidra med sine historier om en gang de har snublet konomisk. Allerede har jeg ftt inn mange som jeg skal dele med dere i tiden fremover. 

 

nsker du ogs dele din historie, s andre kan lre?  Klikk her og send meg en melding p Facebook. 

 

 

Kom konomisk ovenp etter sommerkosen

Mange sitter igjen med en slunken lommebok etter sommerferien. Her er mine tips til hvordan du kan friskmelde konomien.

 

I en underskelse gjennomfrt av Ipsos for DNB svarte 26 prosent at de ikke visste hvor mye penger de skulle bruke p rets sommerferie. Da er veien kort til bruke over evne og f en skikkelig blmandag nr ferien er over.

F tilbake nattesvnen. 

Men det er ikke for sent snu den drlige flelsen. Dette er en gyllen mulighet til f et mer behagelig forhold til konomien din.

Det handler om kartlegge forbruket ditt, sette opp budsjett og ta bevisste valg rundt hva du bruker penger p. Sett av litt tid n s kan du legge deg p puta i kveld med bedre samvittighet.

 

F kontroll  

ta grep om konomien kan nok hres ut som en slitsom oppgave, men med dagens teknologi finnes det en rekke lsninger som kan hjelpe deg f kontrollen du trenger.  

Apper og tjenester gjr det enklere ha konomisk kontroll. 

De fleste nettbanker har en egen budsjettfunksjon der du enkelt kan sette opp ditt budsjett. For finne tallene du skal sette inn i budsjettet m du frst kartlegge hva du faktisk bruker penger p. Dette gjr du ved logge inn i nettbanken og se hva du har brukt penger det siste halvret. Er du kunde i DNB kan du bruke min konomi som automatisk sorterer utgiftene dine i poster for deg.

Etter ha funnet ut av hva du bruker penger p br du tenke gjennom hvor du kan kutte. Trenger du alle abonnementene dine? Kan du spare penger p skifte mobilabonnement eller forsikring? Her br du ogs ta bevisste valg nr det gjelder hvor mye du nsker bruke p variable utgifter som mat, klr, fritid etc.

 

Mye spare p mat

For de fleste av oss ligger det strste sparepotensiale p matposten. Grunnen til at vi gjerne har minst oversikt over hva vi bruker p mat og smkjp er fordi de i stor grad skjer p impuls, og med rumlende mage.

Spar penger med en matplan. 

Ved sette opp en matplan kan du spare bde penger og miljet. Bestem dere for hva som skal st p menyen den kommende uken og handle alt sammen p en gang. Det er lurt planlegge slik at dere kan bruke rester fra grsdagens middag til lunsj eller middagen til neste dag.  

 

Selg og tjen

Etter ha ftt konomisk oversikt og satt opp budsjett er det tid for finne ut av om du kan tjene inn litt ekstra for fylle p lommeboken. De fleste av oss har samle-tendenser og lar ting vi ikke bruker bli liggende bort og stve.

Sitter du p en gullgruve? 

G gjennom tingene dine og sjekk om det er noe du kan selge. Det finnes en rekke apper og tjenester der du enkelt kan selge brukt. Disse pengene kan du bruke til betale regningene som plutselig kom litt brtt p etter sommerukene.

 

Kvitt deg med en uvane

I sommerferien blir det gjerne litt ekstra kos. Hva med benytte hsten til kutte noen uvaner og spare litt ekstra?

Bra for helsen og lommeboken. 

Det kan vre ta en hvit mned, kutte ut snus eller godteri og brus. Regn ut hvor mye du vanligvis bruker p dette og sett pengene du sparer inn p en sparekonto. Sett ogs et ml med pengene slik at du fr en gulrot i enden.

 

Hstrengjring av konomien din:

  • Lag en plan: Finn ut av hvor mye du trenger for komme deg gjennom den neste mneden.
  • Sett opp budsjett: Kartlegg utgiftene dine og sett de opp i et budsjett. Her m du bestemme deg for hvor mye du skal bruke p variable poster som mat, klr, fritid etc.
  • Kutt i regningsbunken: G gjennom utgiftene dine og tenk gjennom om det er noe sted du kan kutte.
  • Kvitt deg med en uvane eller to: Det kan vre en hvit mned, eller kutte ut godteri og brus i hverdagen. Pengene du sparer setter du inn p sparekonto.
  • Ryddesjau i skapet: G gjennom skap, skuffer og boder og kartlegg hva du ikke bruker lenger. Her kan det vre fine summer tjene p selge unna.
  • Prioriter regningene: Er konomien trang br du prioritere betale de regningene med hyest rente frst, som kredittkort. Sjekk ut mulighetene til utsette regningene med lavest rente til du har mer penger. Et eksempel p dette er nedbetalingen p studielnet.
  • Sett deg spareml: Begynn sparingen n for unng bruke over evne neste sommer. S fort du har ftt skikk p konomien br du begynne spare. For gjre det enklere kan du laste ned DNB sin nye Spare-app Spare. Her kan du f regnet ut hvor mye du trenger, sette deg spareml og velge sparemetoden som passer deg. Det kan vre fast trekk, sparing hver gang du drar kortet eller betaler en regning.